VIL HA NYTT FOKUS: Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet
VIL HA NYTT FOKUS: Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen Foto: ERLING HÆGELAND/DagbladetVis mer

Bekjempelse av utenlandske kriminelle trenger et nytt fokus

UTENLANDSKE KRIMINELLE: Mens politiet har fokusert på vinningskriminelle, har nettverk fra Polen, Litauen og Romania vokst seg stadig større og sterkere.

Debattinnlegg

Norsk politi har de siste årene hatt et sterkt fokus på mobile vinningskriminelle. Satsningen har gitt gode resultater. Nå bør satsningen dreies mer over på person/miljø og ha mindre fokus på kriminalitetstype.

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 internasjonaliserte kriminaliteten i Norge. Kriminalitetsbildet ble mer dominert av utlendinger og særlig kriminelle fra Polen, Litauen og Romania. Vestfold politidistrikt var blant de første som satte fokus på dette og opprettet i 2007 det som ble kalt Operasjon Grenseløs. Dette var en innsatsstyrke rettet mot mobile vinningskriminelle. Senere kom andre prosjekter, mest kjent er vel Operativ vinning på Majorstua i Oslo. Satsningene hadde gode grunner, og kom på plass av flere årsaker.

For det første fordi samarbeidet mellom politidistriktene måtte bli bedre. Tiden da kriminelle kunne farte fra det ene distriktet til det andre uten å bli tatt tak i, er nå imidlertid tilbakelagt. Politidistriktene samhandler tett og godt; kriminalitetsbekjempelsen er blitt grenseløs.

For det andre var politiet i ferd med å miste kontroll over de vinningskriminelle. Stadig flere opplevde at kriminelle tok seg inn i hjemmet deres. En politimester sa det slik: «Det gikk på æren løs». Også denne utfordringen kan nå langt på vei utkvitteres. I Grenseløs-regionen (Telemark, Vestfold, Søndre Buskerud og Asker og Bærum PD) ble det i 2009 registrert 852 boliginnbrudd mot 565 i 2013. Samme gode tendens ses andre steder, ikke minst i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var flere grunner til at Norge ble ansett som et attraktivt nedslagsfelt for vinningskriminelle fra utlandet. De mest anerkjente kriminalitetsdriverne er lave straffer for vinningskriminalitet, gode soningsforhold, liten oppdagelsesrisiko og store verdier. Siden 2007 er straffenivået langt på vei doblet for mobil vinningskriminalitet. Det er kommet på plass soningsoverføringsavtaler og publikum generelt er blitt noe mer påpasselige med sine eiendeler (selv om det fortsatt er mye å hente her). Jeg er ikke i tvil om at dette har vært sterkt medvirkende årsaker til at vinningskriminaliteten nå er under bedre kontroll. At vi dessuten har fått på plass en betydelig straffskjerpelse for ulovlig retur etter utvisning, bidrar også godt til vår evne til kriminalitetsbekjempelse.

Skyggesiden av politiets berettigede fokus på mobil vinningskriminalitet, har vært mindre fokus på annen type kriminalitet begått av utenlandske kriminelle. Potente organiserte kriminelle nettverk fra Litauen, Polen og Romania, har vokst seg stadig større og sterkere innenfor sprit og tobakksmugling, narkotikainnførsel og menneskehandel. Vi opplever nå at flere tidligere godt kjente vinningskriminelle, har penslet sin kriminelle virksomhet over til narkotika. Organiserte kriminelle fra Litauen har kontroll på en betydelig del av amfetaminmarkedet i Norge. Det er litt tidlig å konkludere sikkert, men det er grunn til å frykte at mange mobile vinningskriminelle er i ferd med å bli mobile narkotikakriminelle.

Minst like bekymringsfullt er en annen type kriminalitet som har fått stadig sterkere fotfeste, den såkalte arbeidsmarkedskriminaliteten. Kripos opererer med en foreløpig definisjon som lyder: «Med arbeidsmarkedskriminalitet menes i denne sammenheng ulike former for grove lovbrudd i arbeidsmarkedet som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, herunder bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping og tvangsarbeid samt fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og kamuflering av straffbare handlinger i legal virksomhet.». Arbeidsmarkedskriminalitet er svært samfunnsskadelig fordi den undergraver det system som vår velferdsstat er fundert på. Vi ser også at organiserte kriminelle fra utlandet etablerer seg innenfor arbeidsmarkedskriminalitet. Denne kombinasjon tar kriminaliteten til et helt nytt nivå og representerer intet mindre enn en samfunnsfiende. På samme måte som norsk politi slo tilbake mobile vinningskriminelle, må vi nå slå tilbake arbeidsmarkedskriminelle.

Mitt budskap er ikke at politiet skal slutte å ha fokus på mobil vinningskriminalitet. Publikum har krav på beskyttelse mot profesjonelle vinningskriminelle. Poenget er at politiet bør innrette seg slik at man settes i stand til å rette innsatsen mot de miljøer som til enhver tid vurderes som mest samfunnsskadelig uberoende av om det er vinningskriminelle, arbeidsmarkedskriminelle eller narkotikakriminelle. Det krever robuste, fleksible etterforsknings- og spaningsenheter med en tilstrekkelig stor etterretnings- og analyseenhet. Fleksibilitet er etter mitt skjønn en nøkkel for fremgang og suksess; stivnede og fastlåste organisasjoner vil ikke makte å henge med i det stadige kappløpet mellom politi og røver. Den fremtidige politidistriktsstrukturen vil forhåpentligvis berede grunnen for slike enheter. Det er avgjørende for politiets evne til kriminalitetsbekjempelse.