Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bekjennelse fra en sønn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NASJONALMUSEET: Kunstanmelder Harald Flor tar den 6/9 tak i et høyst unøyaktig sitat i Dagens Næringsliv fra min sykdomssvekkede far (Knut Berg - Nasjonalgalleriets direktør fra 73-95), og nører opp under en feilaktig konspirasjonsteori om Nordgrens avgang. Flor unnslår at jeg i samme artikkel redegjør for faktum, og at jeg den 5/9 får trykket en oppklaring som ikke stemmer med hans avslutning. Konspirasjonsteorien er dessuten ulogisk dersom man følger tidslinjen, og også leser hva Lars Roar Langslet, Steinar Gjessing, Lotte Sandberg, Magne Malmanger etc. faktisk har skrevet. Jeg ble omtalt i DN fordi jeg har sendt dokumentasjon til Kulturdepartementet, som er ansvarshavende for Nasjonalmuseet.

DOKUMENTASJONEN viser, så vidt jeg kan forstå, at Nordgren var satt under administrasjon og i realiteten satt på oppsigelse i Newcastle da han ble «headhuntet» til Norge. Denne informasjon er relevant og nødvendig for å vurdere Nordgrens bakgrunn og kompetanse, og den rekrutteringsprosess som ble gjennomført. Jeg har vært påpasselig med å formidle fakta, og understreke min partsinteresse.Mitt engasjement ble vekket av nymonteringen. Et Nasjonalgalleri lå med brukket rygg, og jeg tror ikke det er ett eneste sentralt museum som ville ha tuklet med sine nasjonale mestere (nye og gamle) som man gjorde her. Jeg ønsker at vårt fremste museum blir betryggende ledet, og vil ha et Nasjonalgalleri tilbake. Dette står jeg fritt til å mene, og det er min rett å kontakte hvem jeg vil. Så er det opp til mottakeren å vurdere innholdet og omstendighetene.

FØLGENDE tidlige reaksjon fra England, til meg, åpnet informasjonstilgangen:« Jeg var i Oslo i forrige uke, og benyttet anledningen til å besøke Nasjonalgalleriet. Jeg skulle ønske at jeg kunne lese informasjonsplakatene for forstå hensikten med nymonteringen. Bortsett fra å bli dypt sjokkert over den hodeløse ødeleggelsen av Nasjonalgalleriet, fikk jeg inntrykk av at det kun var forandring for forandringen skyld, og at monteringen var overlatt til et barn, som hadde gått lei på halvveien. Da jeg kom til Munch rommet var det bare en museumsvakt jeg kunne skrike til... og jeg var ikke den eneste. Det er en filmskaper som planlegger å lage en film om The BALTIC (og Sune). Vi foreslo at han burde utvide dokumentaren til å inkludere Oslo og ødeleggelsen av Norges nasjonale kunstsamling. » Dette ga grunnlaget for meg til å motta og videreformidle fakta til de ansvarlige. Avsendernes motiver var at Nordgrens meritter var av offentlig interesse.

FOR Å UNNGÅ innsnevringer i saken, vil jeg anbefale Flor og redaksjonen: 1. Sammenlikn Nordgrens uttalelser (bl.a. i Dagbladet) med medieomtalen i England i perioden rett etter han sluttet og helt fram til 1. januar 2006. Se sidene til BBC, The Guardian, New Statesman, Sunday Telegraph, The Independent, etc. BBC programmet blir i England betegnet som populistisk, men ødeleggende for Nordgren fordi fakta taler for seg selv. 2. Les innleggene fra Frank Høifødt, Magne Malmanger, Steinar Gjessing, Pål Hougen (upublisert) og Lotte Sandberg. Gjør dere selv opp en oppfatning av deres tyngde, sammenliknet med forsvarsskriftene fra blant annet Harald Flor. 3. Still spørsmålet om hvorfor det stort sett bare er pensjonister, frilansere og pressen som har turt å si fra. 4. Nordgren og Flor gjør et poeng av at Nordgren er invitert som hedersgjest på et jubileumsarrangement på The BALTIC. Undersøk om dette er et bevis på anerkjennelse eller ei.