Teateranmeldelse «Min pappas porno»:

Bekjennelser fra egobloggens tid

Overforklart farslengsel.

FØRSTE TEATERROLLE: Odd-Magnus Williamson er alene på scenen i «Min pappas porno». Foto: Iselin Jansen, Prologo
FØRSTE TEATERROLLE: Odd-Magnus Williamson er alene på scenen i «Min pappas porno». Foto: Iselin Jansen, Prologo Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

TEATER: En gutt vokser opp uten far. Far har reist. Han pleide å stille opp, men kontakten er brutt. Ingen besøk, ingen brev, ingen telefoner. Forholdet far-sønn er like over som forholdet far-mor. Men han har satt igjen pornosamlingen sin, og den skal sønnen komme til å bruke mye tid og krefter på.

Jeg-personen i «Min pappas porno» er en voksen mann, nå selv far, hensynsfull, forståelsesfull, en av dem som «lytter til andres behov». Han er bare litt sliten og litt emosjonell, og han ser tilbake på barne- og ungdomsårene etter at faren dro. År der pornofilmene (38 stykker x 90 minutter) ble brukt som lekekamerat, som hemmelig rom, som farserstatning og rollemodell.

BLACK WEEK!

Les Dagbladet+ til påske for 139,-

(Fornyes automatisk til 79,-/måned)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer