Bekjennelser fra en festbrems

Statsbudsjettet behandler klimatrusselen som om den var en bløff.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CO 2: Det har kommet et nytt alvor inn i klimapolitikken. Kan hende ble orkanen Katarinas ødeleggelser av New Orleans et Pearl Harbour i miniatyr. Tidligere visepresidenter i USA reiser nå rundt med et budskap om at verden har ti år på seg til å reversere klimautviklingen hvis en global katastrofe skal unngås. Selv FrP-ere mumler utydelig at klimaendringene nok er et reellt problem. Norges bidrag er formidabelt, folketallet tatt i betraktning: Våre klimautslipp har økt med over ti prosent på ti år. Regner vi inn skadene fra vår petroleumseksport, har nordmenn ansvar for tre prosent av de globale CO2-utslippene.Så får Norge en regjering som kaller seg selv «rød-grønn». Den regjeringen legger fram et forslag til statsbudsjett - som kommer til å øke Norges klimautslipp kraftig, akkurat slik vi er vant til, bare at det denne gangen skjer under allmenn applaus, fra egne ungdomspartier, fra Bellona og deler av miljøbevegelsen.

KRISTIN HALVORSEN lovet at budsjettet skulle innebære en omlegging av bilavgiftene, slik at sterkt forurensende biler ble dyrere og mindre forurensende biler billigere. Så viser det seg at statsråden har fulgt Høyres råd, og smurt omleggingen med avgiftsreduksjoner, og det på hele 100 millioner kr. Nesten alle vanlige familiebiler og småbiler blir klart billigere. Bare store, dyre SUV-er får en merkbar avgiftsøkning. Det kommer kjøperne av disse bilene til å bry seg lite om. Når vi så legger til at budsjettet regner med en realvekst i privat forbruk på tre prosent, blir resultatet økt nybilsalg, flere skaffer seg bil nummer to og tre, og vi har råd til å kjøre dem litt lenger - og på raskere veier. Vi får også råd til å fly mer. Til tross for en fornuftig innføring av dieselavgift på fritidsbåter, på lik linje med bensindrevne båter, vedder jeg gjerne en god konjakk med finansministeren på at båtbruken også vil gå opp. Samlet vil drivhusgassene fra transport øke, som om klimatrusselen var en bløff. Det hjelper lite at statsministeren nylig kalte seg «optimist» i Samtiden og her i Dagbladet, og erklærte at verden blir bedre og bedre.Så hjelper vel 720 millioner til et CO2-fritt gasskraftverk? Her finner Bellona, LO og - under forutsetning av voldsomme offentlige subsidier - Statoil hverandre i en eufori som dessverre bygger på falske forutsetninger. Begrepet «CO2-fri» må erstattes med «CO2-redusert». De siste beregningene fra det anerkjente, tyske Wuppertal-instituttet, bygd på en helhetlig analyse, tyder på en netto rensingsgrad på 65 prosent. Slike kraftverk vil bidra til et utslipp på 2,7 tonn CO2 i året for å skaffe strøm til en norsk gjennomsnittsbolig - i en situasjon da utslippene må ned, raskt og mye. Å ikke forverre situasjonen like mye som andre kraftverk, er knapt nok en vettug vei å gå.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer