Bekjennelser fra en festbrems

Statsbudsjettet behandler klimatrusselen som om den var en bløff.

CO 2: Det har kommet et nytt alvor inn i klimapolitikken. Kan hende ble orkanen Katarinas ødeleggelser av New Orleans et Pearl Harbour i miniatyr. Tidligere visepresidenter i USA reiser nå rundt med et budskap om at verden har ti år på seg til å reversere klimautviklingen hvis en global katastrofe skal unngås. Selv FrP-ere mumler utydelig at klimaendringene nok er et reellt problem. Norges bidrag er formidabelt, folketallet tatt i betraktning: Våre klimautslipp har økt med over ti prosent på ti år. Regner vi inn skadene fra vår petroleumseksport, har nordmenn ansvar for tre prosent av de globale CO2-utslippene.Så får Norge en regjering som kaller seg selv «rød-grønn». Den regjeringen legger fram et forslag til statsbudsjett - som kommer til å øke Norges klimautslipp kraftig, akkurat slik vi er vant til, bare at det denne gangen skjer under allmenn applaus, fra egne ungdomspartier, fra Bellona og deler av miljøbevegelsen.

KRISTIN HALVORSEN lovet at budsjettet skulle innebære en omlegging av bilavgiftene, slik at sterkt forurensende biler ble dyrere og mindre forurensende biler billigere. Så viser det seg at statsråden har fulgt Høyres råd, og smurt omleggingen med avgiftsreduksjoner, og det på hele 100 millioner kr. Nesten alle vanlige familiebiler og småbiler blir klart billigere. Bare store, dyre SUV-er får en merkbar avgiftsøkning. Det kommer kjøperne av disse bilene til å bry seg lite om. Når vi så legger til at budsjettet regner med en realvekst i privat forbruk på tre prosent, blir resultatet økt nybilsalg, flere skaffer seg bil nummer to og tre, og vi har råd til å kjøre dem litt lenger - og på raskere veier. Vi får også råd til å fly mer. Til tross for en fornuftig innføring av dieselavgift på fritidsbåter, på lik linje med bensindrevne båter, vedder jeg gjerne en god konjakk med finansministeren på at båtbruken også vil gå opp. Samlet vil drivhusgassene fra transport øke, som om klimatrusselen var en bløff. Det hjelper lite at statsministeren nylig kalte seg «optimist» i Samtiden og her i Dagbladet, og erklærte at verden blir bedre og bedre.Så hjelper vel 720 millioner til et CO2-fritt gasskraftverk? Her finner Bellona, LO og - under forutsetning av voldsomme offentlige subsidier - Statoil hverandre i en eufori som dessverre bygger på falske forutsetninger. Begrepet «CO2-fri» må erstattes med «CO2-redusert». De siste beregningene fra det anerkjente, tyske Wuppertal-instituttet, bygd på en helhetlig analyse, tyder på en netto rensingsgrad på 65 prosent. Slike kraftverk vil bidra til et utslipp på 2,7 tonn CO2 i året for å skaffe strøm til en norsk gjennomsnittsbolig - i en situasjon da utslippene må ned, raskt og mye. Å ikke forverre situasjonen like mye som andre kraftverk, er knapt nok en vettug vei å gå.

DISSE BEREGNINGENE baserer seg på lagring av CO2 på land. Regjeringens 720 millioner til gasskraft på Kårstø, bygger på en modell der CO2 skal pumpes ned under oljebrønnene i Nordsjøen og brukes som trykkgass, det vil si pumpe opp olje som ellers hadde blitt liggende. Dette er «verdikjeden», for å bruke et annet villedende ord. Denne ekstraoljen blir ikke renset, men skal avgi sitt karbon til atmosfæren. Det vil pumpes opp 1,8 ganger så mye CO2 i form av olje som det som renses på Kårstø. Brukt på denne måten vil teknologien forlenge den fossile æraen, akkurat som vedtaket om å åpne Barentshavet for petroleumsvirksomhet. Som Al Gore sa i Norge, er dette i oljeindustriens interesser, nå som prisen er høy og pumpene går for fullt verden over. Al Gore var også bekymret for at lagret CO2 ville lekke ut og forsure havet før den nådde atmosfæren.Rensing av CO2 har helt sikkert en rolle å spille i kampen mot global oppvarming. Men det må ikke skje ved at forurensingen først øker - og dysser oss i søvn i troen på at veksten hos oss kan fortsette evig takket være en mirakuløs teknologi. Vi må heller spørre om hva millionene kan brukes til av enkle og sikre tiltak: Norge må utnytte sitt bioenergipotensial, legge om til vannbårne varmesystemer framfor strøm til oppvarming, stille strenge krav til isolering av nye hus, bruke datasystemer til minimalisere strømsløsing, bedre kollektivtrafikken.

SANNHETEN ER at Norge ikke trenger mer kraft. Husholdningene øker ikke lenger sitt strømforbruk. Industrien gjør det ikke, med unntak for Hydros utvidelse i Sunndal for få år siden. Det er servicenæringen som øker: Større kjøpesentre, bilforretningene trenger mer lager- og butikkplass som følge av regjeringens budsjett.Det norske private forbruket skal dobles på 30 år. I 2060 skal det være tredoblet. Slik tenker Stoltenberg, Halvorsen, Haga. Slik tenker Jensen, Solberg, Høibraaten. Dette er vanvidd. Det er vanvidd i forhold til klimatrusselen. Det er vanvidd i forhold til nordmenns forbruk av areal og materialressurser - både i eget land, og ved de skadene vi påfører andre gjennom vår import. Og det er vanvidd ved at landet med verdens høyeste BNP per innbygger setter en standard for hva Kina, Russland - alle verdens land - kan trakte etter.

KRISTIN HALVORSEN beskylder Framtiden i våre hender for å være en festbrems. Mange, også finansministere, finner det festlig at vi bygger hytter som er større enn husene våre var for noen år siden, at forbruket av møbler og sportsutstyr eksploderer, at vi kjøper dobbelt så mye klær som i 1990 - selv om det blir varmere, ikke kaldere. Hamsun skriver om Benoni, som hadde råd til å gå rundt i to trøyer selv på varme dager. Da han kom til Bergen oppdaget han at om folk gikk med en eller to trøyer, det kom noe an på været...Man kan være uenig i synet på om politikkens mål er kraftig volumvekst i alle typer forbruk. Men vi må uansett feste på en måte som kan vare, og som alle kan være med på. Vi trenger en langfest, en bærekraftig festing, som ikke ender i vold og tragedier - i globale katastrofer på grunn av rike menneskers korttenkte overforbruk. Og da trenger vi en politikk som utvider sin festhorisont både til et globalt nivå og med iallfall noen tiårs framtidshorisont. Og vi må ha en debatt om energipolitikken som ikke bygger på myter som er skreddersydd for norske, fossile interesser.