Bekjennelser om det umulige

Ted Hughes (1930- 98) er en av Englands mest sentrale lyrikere i dette århundret. Tidligere i år, rett før han døde, utga han diktsyklusen «Fødselsdagsbrev», som nå foreligger i en sober og vital gjendiktning av Arne Ruste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Diktene henvender seg til Sylvia Plath, den amerikanske lyrikeren Hughes var gift med, og forteller historien om hennes liv, hennes traumer og tvangsforestillinger, hennes angst og smerte.

Langt på vei er diktene en bekjennelse om egen utilstrekkelighet og skyld, men det er også en slags minnebok over en tapt og svunnen ungdom. Desperasjon, fortvilelse og sødme strømmer ut av erindringen, som langt på vei er kronologisk ordnet, slik at man lese boka som en slags diktroman over Sylvia Plaths liv.

Fuglebilder

Gjennom assosiasjonsrike fuglebilder, i et konkret poetisk språk, memorerer han første gang hun som student kom til London. Han husker bryllupet da hun var «en nikkende klase fuktig syrin» og var «havdyp breddfull av Gud». Hun sto i sin «lyserøde ullstrikkekjole» og pupillene var «store slipte juveler».

Hughes beretter om bryllupsreisen til Spania, den første leiligheten i London, og om sårbarheten, den «flådde nerven» hennes når hun har sin første forelesning på college i den blå flanellsdrakten, som han kaller «en sprø form for henrettelse».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer