BEKLAGER POLITIETS FRAMGANGSMÅTE: VGs redaktør beklager at norske myndigheter driver kildejakt, men vil ikke bekrefte at 57-åringen har bidratt med opplysninger til avisa. 
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
BEKLAGER POLITIETS FRAMGANGSMÅTE: VGs redaktør beklager at norske myndigheter driver kildejakt, men vil ikke bekrefte at 57-åringen har bidratt med opplysninger til avisa. Foto: Heiko Junge / SCANPIXVis mer

- Beklagelig at politiet jager pressens kilder

VG kritiske til dommen.

(Dagbladet.no): En 57 år gammel politimann er dømt til 90 dagers fengsel, og mister også retten til å være politi. Årsaken er at han ved 23 anledninger brøt taushetsplikten ved å fortelle journalister om alvorlige kriminalsaker.

Nyheten møtes med en forsiktig bekymring i Presse-Norge. VGs redaktør Bernt Olufsen bruker sterkest lut:

- Det er tydelig at norske myndigheter er villige til, i sterkere grad enn mange andres land, å bruke politi i jakten på pressens kilder. Det er bekymringsfullt og beklagelig. Man burde heller bruke sterkere ressurser på å åpne opp overfor offentligheten og mediene, enn å sette skremmende eksempler for å oppnå økt taushet, sier Olufsen til Dagbladet.no.

Skjerper kravene
Olufsen vil hverken bekrefte eller avkrefte at 57-åringen har vært VGs kilde, og viser til kildevernet.

- Men har VG beskyttet mannen godt nok, når han åpenbart har blitt dømt?

- VG beskytter alltid kildene sine, og jeg kan som sagt ikke kommentere innholdet i denne konkrete saken. Men det er all mulig grunn for mediene generelt å skjerpe sine krav til kildebeskyttelse, og ta sine forholdsregler i forhold til det, sier Olufsen.

Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund mener dommen er streng.

- Faren er at dommen også får en preventiv virkning i forhold til politiets helt legitime omgang med pressen, sier han til Dagbladet.no.

Må ha tett kontakt
Kokkvold viser til at politiet må ha anledning til å forsøke og stoppe lekkasjer som er problematiske ut fra et rettssikkerhetsperspektiv.

Blant sakene som politimannen lakk om var dobbeldrapssaken i Søndre Land, og retten mente dette kunne ha fått konsekvenser for etterforskning og irettføring av saken.

Samtidig er pressen og politiet gjensidig avhengig av hverandre, mener Kokkvold. Han håper at dommen ikke fører til at forholdet blir mer anstrengt.

- Jeg håper ikke at politifolk nå kommer til å frykte kontakt med pressen. Hele rettsapparatets legitimitet avhenger av en tett kontakt, og i Sverige er det en enda nærere kontakt mellom påtalemakten og pressen uten at det skaper problemer, påpeker Kokkvold.

Frykter ikke presedens
I dommen heter det at det er formildende at tipsingen ikke skjedde for å oppnå økonomisk vinning, og at opplysningene ble gitt til pressen - og ikke til kriminelle.

Nils E. Øy i Norsk redaktørforening mener retten har måttet balansere politiets rett til å ettergå at tjenestemenn følger lovpålagt taushetsplikt, og det problematiske i at pressens kilder etterforskes.

- Men kommer det ikke til å føre til en farlig presedens, når medias kilder dømmes til fengsel?

- Jeg tror ikke det er noen risiko etter denne konkrete saken, mener Øy.