Beklemt bedårer

I 25 år har skuespiller Bjørn Skagestad levd med stempelet sjarmør og kvinnebedårer. Nå har han fått nok.

Jeg er dritlei av å bli kalt sjarmør. Herregud, jeg er førtiåtte år, en gammel mann. Kan ikke dere journalister fokusere på noe annet?

Bjørn Skagestad vrir seg når han blir konfrontert med karakteristikker av seg selv - som regel undertegnet kvinnelige journalister. «National-forføreren» er ett eksempel.

- Har det stått? Herregud ... Det må ha vært da jeg begynte på Nationaltheatret. Jeg spilte i «Farlige forbindelser». Det gjaldt rollen, ikke meg, påstår Skagestad.

- Hva med Ridder Bjørn da?

- Hmm. Det må ha vært fryktelig lenge siden.

- Nei da, bare to år tilbake.

- Uff. Nei, det aner jeg ingenting om. Det var vel i forbindelse med «Kristin Lavransdatter», tenker jeg. Da jeg spilte Erlend.

- Pikenes Bjørn, da?

- Nei altså, hvordan sånne dumme journalister skriver, det er vel ikke mitt problem? Bjørn Skagestad setter bestemt punktum for enhver oppfølging av temaet.

- Faen da. Man blir forlegen. Føler det ikke sånn sjæl, ikke sant. Jeg blir beklemt av å lese sånne ting om meg selv. Når jeg blir åtti år, så tenker jeg at det var fint å bli kalt nasjonalsjarmør.

I EN UKE HAR BJØRN Skagestad iført seg tunge middelalderkostymer i vikingspillet «Sverdet» i Sarpsborg, som avsluttes i dag. Som Olav den hellige har han en langt mer staselig rolle nå enn da han spilte Sigvat skald under uroppsetningen for tjuefire år siden.

- Det er ikke noe stilig å bli eldre. På det private plan, altså. Men som skuespiller er det flott. Jeg får flere sammensatte og spennende roller i dag enn da jeg var yngre. Jeg har ikke noe behov for å fly rundt og spille ung og pen mann hele livet, sier han.

At Bjørn skulle bli skuespiller, var ingen stor overraskelse. Faren Tormod Skagestad var teaterinstruktør og sjef på Det Norske Teatret, og både Bjørn, søsteren, kusinen og fetteren ble tidlig innlemmet i teaterdynastiet.

Men hans egen datter Line, 24 år, «har klokelig holdt seg unna».

- Det er nok Skagestader allerede, mener han. Selv hadde Bjørn sine første opptredener på Steinerskolen. Deretter ble det Grefsen videregående og Romerike folkehøgskole. Da han fikk avslag fra Teaterhøgskolen, gikk veien via Elevskolen ved Rogaland Teater - og via Det Norske Teatret - til Nationaltheatret, hvor han nå har jobbet i ti år.

- Jeg var jo bare 17 år da jeg søkte på Teaterhøgskolen. Jeg gjorde en skikkelig pinlig opptreden med bukkeritt og greier. Det var nok helt fortjent at jeg fikk nei.

TIL HØSTEN SKAL Skagestad spille Rosmer i Ibsen-stykket «Rosmersholm» på Nationaltheatret. Han skal også gjenoppta Trigorin-rollen i Tsjekhovs «Måken», som ga ham Per Aabels Ærespris for 1998 tidligere i år. I tillegg medvirker han i «Se deg ikke tilbake!», en TV-serie i regi av Eva Isaksen.

Det har blitt mange tunge og dramatiske roller, og den forsofne karakteren er en av hans spesialiteter.

- Jeg liker godt å spille personer som er litt på kanten av samfunnet. De med følsomt sinn og melankolsk legning. Jeg har vel noen av de trekkene selv, kanskje. I alle fall har de alltid fascinert meg. Å spille en streit fyr er dritkjedelig, sier han, og puffer lett på en sigarillo. Han hadde egentlig sluttet å røyke, men begynte å «festpuffe» etter at han ble pålagt å røyke i rollen som Georg Ahlsen i «Vestavind».

- Etter «Blodsbånd» og «Vestavind» ble jeg stoppet av folk på gata. «Nå var du ekkel.» Og «fy så slem du er,» sa de.

- DET ER LITT SÅRT å få kjeft av publikum fordi du spiller usympatiske personer. Samtidig er det er en kompliment. At du spiller så overbevisende at folk tolker deg inn i rollen. Sånn var det for Gisle Straume også, han som spilte lektor Tørrdal i «Stompa». Han ble utskjelt for å være en tørrpinn og en snerpelærer.

- Har du aldri følt behov for å spille i komedier?

- Jeg har da spilt i noen, men det er det kanskje ikke mange som har registrert. Jeg er nok ikke så veldig morsom. Mer tragikomisk kanskje, sier Skagestad.

- Egentlig er skuespilleryrket tragikomisk i seg selv. Du står på scenen, veiver med armene, ler, griner, dummer deg ut og oppfører deg fullstendig barnslig. Alt er bare tull og tøv. Men slutter du å tørre å drite deg ut, blir du fort gammel.