ET TU, BANNON: Donald Trump føler seg sviktet av sin gamle venn og sjefstrateg, Steve Bannon, som kommer med rystende og skadelige avsløringer i en ny bok om livet på innsida av Trumps Hvite hus. Her er de to sammen dagen etter innsettelsen for snart ett år sida. REUTERS/Carlos Barria
ET TU, BANNON: Donald Trump føler seg sviktet av sin gamle venn og sjefstrateg, Steve Bannon, som kommer med rystende og skadelige avsløringer i en ny bok om livet på innsida av Trumps Hvite hus. Her er de to sammen dagen etter innsettelsen for snart ett år sida. REUTERS/Carlos BarriaVis mer

Ny skandalebok om Donald Trump

Bekrefter at Trump er udugelig og aldri burde vært president, men er han også en skurk og en landssviker?

Steve Bannon kaster brannbombe mot Det hvite hus.

Kommentar

Trumps beryktede kampanjeleder og gamle sjefstrateg, Steve Bannon, mer enn antyder en russisk sammensvergelse i boka som ryster Washington, «Fire and fury: Inside the Trump White House», hvor forfatteren Michael Wolff forteller skrekkhistorier fra presidentens innerste gemakker. Hva som er sant og hva som er godt funnet på, strides det allerede om. Wolff er kjent for å strekke sine kilder til grensen av det fantasifulle, ifølge Washington Post.

Men den omstridte skribentens største kupp er uten tvil en enda mer omstridt mann, selveste Steve Bannon, som han har omfattende intervjuer med. Trumps smarte og onde våpendrager, som gis æren for det republikanske sammenbruddet og fremgangen for amerikanske høyreekstremister, nøyer seg ikke med en brannfakkel.

Dette er en brannbombe.

Bannon er sitert utførlig om både Trump og familien. Han sier for så vidt lite vi ikke visste eller har hatt mistanke om, men utdyper på skremmende vis hvilken komplett udugelig narsissist amerikanerne har valgt til president. En mann som ikke leser; ikke bøker, ikke dokumenter, ingenting. Som ikke hører etter. Og som heller ikke bryr seg om hva han selv sier så lenge tilhørerne fortsetter å nikke.

Trump er rasende. «Da Steve Bannon forlot Det hvite hus, mistet han ikke bare en jobb, han mistet forstanden også,» het det i en første uttalelse.

Det er unektelig så elegant formulert at noen andre må ha gjort det for ham, og det tyder på at Trump tar Bannons dolkestikk på alvor. Enn så lenge har han heller ikke direkte benektet noe av det Bannon har sagt, bare nøyd seg med å æreskjelle sin tidligere partner og nære venn på det groveste og selvfølgelig true med søksmål, slik han alltid gjør.

Det er først og fremst Bannons vurderinger av familien som gjør Trump rasende. Det er ille at han kaller Ivanka «dum som et brød» og hevder at Melania gråt valgnatta av sorg, ikke glede. Men verst går det utover Don jr og dermed Donald selv.

Bannon mener nemlig at Trump-leiren burde ha varslet FBI straks etter at den ble kontaktet av russerne under valgkampen, og sier at Don jr, svogeren Jared Kushner og Paul Manafort opptrådte «forrædersk» og «upatriotisk» da de likevel møtte russerne for å bakvaske Hillary Clinton og demokratene. Nixon brøt seg tross alt bare inn hos demokratene; Trump samarbeidet med fremmede makter for å påvirke et amerikansk presidentvalg.

I stedet for å varsle FBI, svarte Don jr på forslaget i en epost: «I love it».

Møtet med russerne fant sted i Trump Tower, og Bannon sier at sannsynligheten for at Don jr ikke tok med russerne for å hilse på Don sr er lik null.

Bannon mener dessuten at etterforskningen av den russiske forbindelsen vil avdekke omfattende hvitvasking. I boka underbygges igjen påstanden om at Trump aldri mente å bli president. Han skulle bare bruke valgkampen til å bli verdensberømt og lansere en internasjonal konkurrent til CNN. For ham handlet det som alltid om business, ikke politikk.

For hva kunne han om politikk, annet enn å finansiere andre politikere? En av hans medarbeidere måtte lære ham om grunnloven tidlig i valgkampen, men kom aldri lenger enn til 4th amendment før Trump himlet utålmodig med øynene av all informasjonen.

Aller best liker Trump å sitte bak låste dører inne på soverommet sitt og se på TV mens hans spiser hamburgere og twitrer, ifølge boka. Han er livredd for å bli forgiftet, en paranoia som er kjent hos ledere i mer udemokratiske regimer.

Utdragene fra boka som er offentliggjort er unektelig både underholdende og fascinerende, men først og fremst en sjokkerende påminnelse om at nesten alt dette visste amerikanerne. Og så valgte de ham likevel.

Som det står i boka: «Få som kjente Trump hadde noen illusjoner om ham. Det var en del av hans sjarm; han var den han var. Med et glimt i øye og en svindler i sjela.»

Om noen dager skal han møte Erna Solberg. Hun får huske å nikke når han snakker og slutte å snakke når han ruller med øynene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook