Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Beksvart - og glitrende om ondskap

Metaroman om det ubeskrivelige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: «IKKE VÆR SINTE! GOD NATT!». Slik lyder avskjedsbrevet til selvmorderen B. i nobelprisvinner Kertész «Likvidasjon» (2003). Her påstås det at det er mulig å skrive - ja, leve - etter Auschwitz. Nokså paradoksalt, idet jøden Kertész selv overlevde konsentrasjonsleiren, og deretter har livnært seg som forfatter. «Likvidasjon» kretser rundt forfatteren B. Han ble født i konsentrasjonsleir, noe han skildret i sitt siste manus, som han beordrer brent etter sin selvvalgte død. Dette fordi historien bare er kitsch: «kapoene legger fra seg stokkene og piskene, og fulle av rørelse løfter de opp det gråtende spedbarnet.»

Holocaust-industrien

En skarp kritikk Holocaust-industrien, i ei bok som og skildrer et musealt besøk i Auschwitz. Her får turistene grupperabatt, for å stirre på brakkene som har vært vist tusentalls ganger på film. Det eneste som mangler er statister, som kommer slepende i sine stripete fangedrakter. Bokas komposisjon speiler den umulige tematikken: Å beskrive det ubeskrivelige. Følgelig er «Likvidasjon» en såkalt metaroman der vi leser det manus som egentlig er brent osv. En snedig løsning av en helt glitrende stilist, der bortimot hver setning er sitatvennlig (også takket være oversetteren Kari Kemèny). Selv er jeg masochist nok til å nyte Kertész mange utfall mot oss såkalte bokbransjefolk. Her er en forlagsmann som beskriver seg selv som så mislykket at han endte som redaktør. Når vennen B. tar livet sitt, tar han så lett på det at han fastslår at «Litteraturen måtte ha vært årsaken, intet annet: litteraturen som til de grader hadde lutet ut livet av meg.»

«Vi er alle jøder»

«Likvidasjon» er en beksvart bok. Det eneste lykkelige menneske er B.s ekskone, som elsker sin nye mann og deres to barn. Men hun er jødinne, og forstår at hun ikke har rett til å flykte inn i lykken. Ja, Kertész går så langt som å si at «vi er alle jøder» (som i våre dager jo betyr både offer og bøddel). Livet selv er en konsentrasjonsleir, der den eneste heldige er selvmorderen som klarer å unnslippe fangevokterne.