Beksvart og hjerteskjærende

Eksistensiell realisme fra grusomhetene i Hviterussland under annen verdenskrig.

BOK: Hvor mye er livet verd? Døden gir ingen æresbevisninger og takksigelser. Finnes det noen mening i å dø en heltemodig død, når døden utsletter alt? Er ikke meningen med livet, livet selv det å overleve for enhver pris?

Disse spørsmålene var helt sentrale i den hviterussiske forfatteren Vasil Bykaws forfatterskap. Og de ble stilt i forbindelse med de mange ekstreme situasjonene under annen verdenskrig.

Vasil Bukaw slo gjennom som forfatter på begynnelsen av 1960-åra, og viet hele sitt forfatterskap til det som i sovjetisk terminologi ble kalt «Den store fedrelandskrigen». Den hviterussiske sovjetrepublikken var av de landene som ble aller hardest rammet. Hele landsbyer ble utslettet, og hovedstaden Minsk jevnet med jorda. Republikken mistet bortimot en tredjedel av befolkningen, og den store andel hviterussiske jøder ble nesten totalt utryddet.

I «Sotnikaw» følger vi to offiserer. Den enkle bondesønnen og handlingsmennesket Rybak; dyktig, hurtig, pragmatisk og heltemodig på sin måte. Og den mer noble velutdannede Sotnikaw, reflektert, uselvisk og stolt. De to kjemper som partisaner mot de tyske nazistene. Men den bitreste kampen er mot deres egne, de nasjonale quislingene, kalt polizeier. Dem var det svært mange av i Hviterussland.

Fangenskap

«Sotnikaw» er beksvart og hjerteskjærende lesning. De to offiserene er på leting etter mat til partisanergruppen sin. Sotnikaw er svært syk, forfrossen og dårlig kledd. De går fra landsby til landsby i det trøstesløse landskapet med den bitende kulden. Det som møter dem er nedbrente byer, alternativt landsbyer tømt for forråd av tyskerne. De to er jaget av tyskerne og polizeiene, og må kjempe mot mistenksomme landsbyboere. Skildringen av flukten, sulten, mistenksomheten og kulden gjør desto sterkere inntrykk fordi vi vet dette ikke er fiksjon. Bykaw kjempet selv på den ukrainske fronten, der han ble såret, og til og med erklært død. Dette er ei bok som bygger opp mot en endelig og brutal avslutning. De to blir tatt av tyskerne, og havner i polizeienes fangenskap. Nokså ubetenksomt har de gjemt seg hos en enslig mor med fire små barn. Hun blir tatt sammen med dem. De tre sitter i fangenskap sammen med en landsbyeldste som ble tvunget til å bli forræder. Og en vettskremt jødisk jentunge som lenge klarte å holde seg skjult etter at familien ble myrdet.

Skjebnesvangert

Bykaw var sterkt influert av de franske eksistensialistene, og helt sentralt i boka er de to offiserenes refleksjoner da de forstår at de skal dø. Noble Sotnikaw prøver å redde de andre ved å påta seg all skyld. Han innser at det ligger en stor frihet i det å skulle dø. Mens pragmatiske Rybak vil leve for enhver pris. Han blir tilbudt livet om han går over til fienden og blir polizei. Men prisen han må betale er skjebnesvanger.

«Sotnikaw» er en realistisk roman, skrevet med en tilstedeværende nerve som den sobre oversettelsen klarer å formidle. Oversetteren Martin Paulsen har også skrevet et informativt forord som jeg her trekker veksler på.