||| ANMELDELSE: «Han var av den type menn - litt usjarmerende, ofte skallede, korte, tykke, flinke - som hadde en uforklarlig tiltrekningskraft på visse vakre kvinner. I hvert fall trodde han det selv, og tilsynelatende ble det slik ved å tenke det. Og det hjalp at enkelte kvinner mente han var et geni som måtte reddes». Det er få som kan si så mye ved så enkle og drepende karakteristikker som Ian McEwan:

Året er 2000. Mannen heter Michael Beard. Tjue år tidligere fikk han Nobelprisen i fysikk for det som blir kalt «Beard-Einstein teorien». En teori som åpner for bruk av sollys som energikilde; der «hans lille farkost av et talent, nærmest en trehjulsykkel, hadde hengt seg på det store vogntoget til et verdenshistorisk geni».

Kriminalsak Etter Nobelprisen har Beard levd av Stockholms magiske pulver. Han reiser rundt og holder halvhjertede foredrag, mens han helhjertet går inn for å nedlegge flest mulig kvinner. Han leder et forskningssenter i Reading, som jobber med å utvinne energikilder. Da vi møter han er han mest opptatt av sin femte kones forhold til rørleggeren. Det skal bringe ham inn i en kriminalsak, som ikke akkurat styrker hans svake karakter. «Solar» er en satirisk undergangsroman, like skremmende som den er intelligent.