Bekymringløse visjoner

THOMAS HYLLAND ERIKSEN(THE) skriver at mine bekymringer over innvandringen er «typiske» og at jeg «umulig kan ha fulgt med i timen». Jeg er innvandrer fra et land med tre religioner, flere etniske grupper og kulturelle forskjeller. Dette fargerike fellesskapet gikk inn i solnedgangen (Jugoslavia). Norge har vært monokulturelt, monoreligiøst og monoetnisk (bortsett fra samene) til 1980-årene. THE avfeier erfaringer fra et land som har hatt religiøse, kulturelle og etniske problemer i 1000 år som «visjonløs bekymring». Hva har THE? Bekymringløse visjoner? THE vil «ha kildebelagt at toneangivende sosialantropologer betrakter norskinger flest som bigotte og respektløse.» Du gir selv dokumentasjon! Jeg skrev «nordmenn», du bruker «norskinger». Hva er en «norsking»? Er det positivt ladet? Nei, det er en arrogant neologisme. Jeg har aldri sett deg eller andre kalle indere for «indiskinger» eller pakistanere for «pakistaniskinger».

DU HEVDER AT «Fremskrittspartifolk, eller militante kristne er de som virkelig trenger å bli integreret». Det er tredjeparten av det norske folk. Du sier at «det ennå ikke har vært etniske opptøyer i Norge». «Ennå»? Er det usikkerhetstegn?

Det er morsomt at THE angriper mitt utsagn om at den intellektuelle eliten har ærbødighet for andres kulturers livssyn, men er masochister på egen kulturs vegne, med sosialantropolog Unni Wikan som alibi. Husker jeg ikke feil, anbefalte hun norske jenter å kle seg mer «sømmelig» av hensyn til innvandrerne og således redusere antall voldtekter. Jussprofessor Anne Hellum ved Universitetet i Oslo påpeker det meningløse i at Stortinget vedtar særlover for borgere med innvandringsbakgrunn når norsk lov er adekvat. Dette er ærbødighet for andre kulturer på bekostning av egen. Behøver du mer dokumentasjon? Beklager, Dagbladet ba meg halvere dette svarinnlegget av hensyn til spalteplassen.

THE VISER TIL sin bok: «Må jeg like islam?», og svaret «var selvfølgelig negativt». Det blir feil. Islam og kristendommen er religioner med viktige etiske budskap. Forskjellene er kultur- og sosialantropologiske. Den vestlige humanismen har påvirket kristendommen, noe som ikke har skjedd med islam. Innvandrerne må tilpasse sine kulturer og religioner, og ikke komme i konflikt med norsk lov og menneskesyn. Dette er prisen alle innvandrere må betale for å fungere som statsborgere i et nytt land. Man må undres over en forskningsleder ved Universitetet i Oslo som både sier at det «ikke er bekymring, men visjoner som mangler» og at «Spørsmålet handler ikke om hvem som skal få rett. Viktigere ting står på spill». Hva handler da innvandringsdebatten om? Hva er viktigere enn konsekvensene av innvandringen? En venstreintellektuell medieballett med sosialantropologiske piruetter?