PERFEKT STORM: - Vi står overfor en potensielt perfekt storm med trusler mot norsk verdiskapning, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
PERFEKT STORM: - Vi står overfor en potensielt perfekt storm med trusler mot norsk verdiskapning, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIXVis mer

Bemanningsbransjen er i ferd med å ødelegge for viktige næringer

Den useriøse utviklingen er med på å fjerne legitimitet fra viktige bransjer. En næringspolitisk allianse må inkludere de ansatte.

Meninger

Både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Civita-leder, Kristin Clemet, har tatt opp bekymringer for utviklingen i og rammene for privat næringsliv den siste uken.

Spaltist

Andreas Halse

er daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Siste publiserte innlegg

Selv om Clemet blander privatisering og verdiskapning og Isaksen er litt vel polemisk har de et poeng hvis man allikevel velger å lese tekstene med en viss velvilje. Vi trenger mer privat verdiskapning i Norge. Alternativet vil fort bli smertefulle kutt i offentlige velferdsgoder. Slikt rammer alltid de som sitter nederst ved bordet. Løsningene presenteres av Isaksen og Clemet er imidlertid i tynneste laget.

Jeg er enig i at vi trenger større bevissthet rundt verdien av privat verdiskapning og produksjon i Norge. Vi er et land som er bygget på fremtidsrettet, kunnskapsrik og omfordelende utnyttelse av naturressurser som olje og gass, fisk, skog og vannkraft. Evnen til å legge ideologiske skylapper til side og bygge lønnsom industri basert på disse fortrinnene har gjort Norge til et rikt samfunn.

Baksiden er at veldig mange mennesker fått stor avstand til alt som ligner på produksjon og verdiskapning. En del av forklaringen kan være så enkel som at oljeutvinningen foregår langt til havs, og ikke rett foran øynene våre. Kombinert med en voldsom lønnsomhet har det ført til at veldig mange av oss har kunnet leve i lokalsamfunn uten synlige spor av en næring som både har bundet opp veldig store ressurser og skapt enorme verdier.

Vi står overfor en potensielt perfekt storm med trusler mot norsk verdiskapning. Oljeøkonomien gjør at vi mangler kriseforståelse og forståelse for at noe kan måtte ofres for å skape nye verdier. Samtidig går oljeprisen en svært usikker fremtid i møte og handelen mellom land er under et kraftig press. I sum kan dette vise seg å bli elendig nytt for Norge.

På den andre siden har vi også en rekke svært viktige fortrinn. Først og fremst knyttet til høy kompetanse, avansert teknologi og effektiv produksjon. Norsk industri, både på land og på vann, er verdensledende og har gode forutsetninger til å takle en fremtid som vil kreve mer automatisering, mer avansert teknologi og større investeringer.

Mye av de fremtidige verdiene vi skal skape i Norge kan komme herfra, i tillegg til en fiskerinæring med et fantastisk potensiale, mer systematisk og helhetlig tilnærming til turisme, datalagring og mer til.

En sentral forutsetning for at dette skal lykkes er imidlertid at næringene vi skal satse på har legitimitet i befolkningen og politikere som er villige til å rydde hindre av veien og bygge det næringspolitiske rammeverket som trengs. For at det skal være mulig må verdiene som skapes også fordeles på et fornuftig vis. Ikke bare gjennom skatteseddelen, men mens de skapes.

Derfor er Clemet sitt angrep på alle som vil begrense den kommersielle bemanningsbransjen ikke bare misforstått, men også i seg selv en trussel mot fremtidig verdiskapning.

Et næringsliv som baserer seg på faste og kompetente ansatte sikrer både en viss fordeling, det sikrer kompetanse som et av våre viktigste konkurransefortrinn og det gir næringslivet viktige ambassadører.

Dessverre ser vi at bemanningsbransjen er i ferd med å ødelegge for viktige næringer. Byggebransjen i Oslo-området er et kjent eksempel fordi utleie har blitt så dominerende at produktiviteten har vært negativ. Trenden kan også ses i prestisjefylte bransjer som oljenæringen. Tusenvis av mennesker har mistet jobben etter forrige oljekrise og flere selskaper har benyttet muligheten til å erstatte fast ansatte med innleide arbeidstakere og ikke minst å outsource stadig flere viktige jobber til underbetalt, utenlandsk arbeidskraft på såkalte flerbruksfartøy.

Næringslivet bør selv skjønne at en slik useriøs utvikling er med på å fjerne legitimitet fra viktige bransjer. Fast ansatte og deres fagforeninger er dessuten noen av de aller viktigste allierte for et verdiskapende næringsliv og er helt nødvendig for å få på plass det politiske rammeverket og folkelige mandatet som trengs. Viktige industribedrifter som Norsk Hydro og Yara virker som de forstår dette godt når de fremhever fagorganisering som en direkte konkurransefordel.

At ikke den forståelsen deles av andre som er opptatt av at vi har noe å leve av i fremtiden er forunderlig. Noen av næringene som har vekstpotensialet er dessuten tidvis kontroversielle. I likhet med oljenæringen vil fiskeri – og oppdrettsnæringen ha sine motstandere og mineralnæringen fører en endeløs kamp for sin rett til å det hele tatt eksistere.

I et slikt perspektiv vil næringslivet trenge alle allierte de kan få. Godt betale ansatte i faste og trygge jobber er noen av de aller viktigste. Det bør også Civita ta inn over seg før de peker på arbeidstakeres kamp for skikkelige jobber som en trussel for verdiskapningen.