Skuespiller Bokken Lasson, her 85 år gammel, behandler sin lutt med samme ferdighet som i gamle dager.
Hun stiftet Chat Noir i 1912 og har gjennom årenes løp henrykkt tusenvis av mennesker med sin sang og sin musikk.
Hun døde i 1970,  99 år gammel.
Foto: Aktuell / SCANPIX
Skuespiller Bokken Lasson, her 85 år gammel, behandler sin lutt med samme ferdighet som i gamle dager. Hun stiftet Chat Noir i 1912 og har gjennom årenes løp henrykkt tusenvis av mennesker med sin sang og sin musikk. Hun døde i 1970, 99 år gammel. Foto: Aktuell / SCANPIXVis mer

Bemerkelsesverdig bok om bemerkelsesverdig kvinne

Bokken Lasson er en underkjent storhet i norsk kulturliv.

KOMMENTAR: I år er det som kjent hundre år siden kvinner fikk stemmerett her i landet, og i løpet av året kommer det til å hentes frem sterke, modige og banebrytende historiske kvinner. Først ute var Camilla Collett, som ville fylt 200 år for en knapp uke siden.

Jeg tenkte jeg ville slå et slag for en underkjent storhet i norsk kulturliv: Varietéstjernen, grammonfonartisten og operettesangeren Bokken Lasson (1871-1970).

Kvinnen som for drøyt hundre år siden grunnla Chat Noir. Nylig utgav Anne Helgesen biografien «Bokken Lasson - neste dag sto hun like fornøiet». Det er en bemerkelsesverdig bok om en bemerkelsesverdig kvinne. En bok som har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Like lite oppmerksomhet som Bokken selv.Bokken Lasson som ved forrige århundreskiftet var en av Europas mest feterte varietéstjerner, men som i vår tid kun er kjent som Odas lillesøster. I den grad den yngre generasjon i det hele tatt har hørt om henne,.

Bokken var ingen uttalt kvinnesaksforkjemper, og sett fra et kvinneperspektiv er fortellingen om henne forunderlig lesning. Hun fremstår som en selsom blanding av styrke og svakhet, dumsnillhet og mot. Hun var nest yngst av de åtte uregjerlige døtrene til regjeringsadvokat Christian Lasson. Deres mor — en russisk adelskvinne — døde tidlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Søstrene Lasson kom til å være helt sentrale i det norske kunst-, og kulturlivet rundt forrige århundreskiftet. De var frigjorte; drakk, røkte, elsket — og ble elsket, delvis dyrketav de mest sentrale aktørene i Kristianias kulturliv.

Bokken var ti år yngre enn Oda, og ingen slående skjønnhet. Kjærlighetshistoriene hennes var begredelige — enten var mennene for selvopptatte, eller hun mistet dem til andre kvinner, deriblant søstrene Oda og smellvakre Soffi. Men Bokken hadde stemme, sjarm og og gitar. Hun dro til København, og gjorde lykke med «dystre, spanske Melodier, kaade, amerikanske negersange, sørgmodige gammel-franske romancer og sære norske Bondeviser». Hun ble oppdaget av Danmarks svar på Bjørnstjerne Bjørnson; den da aldrende dramatiker og lyriker Holger Drachmann. En selvopptatt og selvforelsket kvinnebedårer som Bokken falt for. De innledet et forhold — som for øvrig ble offentlig fordømt av presteskapet i Oslo. Men også det gikk galt, da den smellvakre manisk-depressive søsteren Soffi rappet ham fra henne. Bokken dro alene til Berlin, og slo etter mye strev virkelig gjennom som varietéstjerne på kabareten Überbrett`l på Buntes Theater. Igjen tullet hun det til for seg, da hun giftet seg med en russisk immigrant. Han var en sjarlatan som ruinerte henne.

Forløyede selvbiografier? «Det er sant alt jeg skriver, men jeg skriver ikke alt bare fordi det er sant», står det på tittelbladet til Bokken Lassons selvbiografi «Livet og Lykken» (1940). Det mest forunderlige med Bokken er bildet hun gir av seg selv i sine selvbiografier. Der fremstår hun ifølge Helgesen som både besteborgerlig og prektig, og forholdet til Drachmann er omgjort til et «hellig vennskap»— der han omtales som Kongen, Bokken som ydmyk pasje og lærling.  

Kanskje var det lokk hun legger over privatlivet en reaksjon på en ungdomstid i kjernen av Kristianiabohemen, spør Helgesen. Eller kanskje var det et rent overlevelsesinstinkt?

For også Bokken ble et offer for devisen om å skrive sitt liv, da Jægereleven Haakon Nyhuus utleverte henne i en kjærlighetsroman. «Dagens pseudobiografiske utgivelser virker puslete og hensynsfulle i forhold», skriver Helgesen i denne sterkt anbefalelsesverdige biografien.

Om et kvinneliv så dramatisk, modig og grensesprengende at det fortjener en plass blant våre fremste kvinnepionerer.