Bendik Hofseth

Et homérisk mageplask.

CD: Dette er ikke en jazzplate signert saksofonisten Bendik Hofseth, men et slags neddempet kammerpopalbum som jeg ikke blir klok på. Hofseth er en av landets fremste saksofonister, som i en årrekke har samarbeidet med norske og utenlandske musikere. Det er ikke tonen i hornet hans som får meg til ikke å like denne plata, men det svulstige ved prosjektet og det pompøse i tekstene. Her går det ambisiøse over i det pretensiøse. Denne musikalske reisen til Odysseus\' øy Itaka blir et svimlende ritt på altfor høye bølger. Hofseth blir stående i veien for sitt egent talent. Det virker som om han ikke kjenner begrensningene i sin lyriske åre og poetiske kraft. Melodiene er ålreite, vare stemninger basert på piano, cello, sax og samples. Men hvorfor kan ikke Hofseth heller utvikle sitt talent innenfor Garbarek-tradisjonen? Det er et stykke fra Hofseth til Homér.