Benea Reach

Ambisiøs og sjelsvrengende hybridmetal.

CD: Tidligere Extol-gitarist Christer Espevoll går nye veier. Det er noen sjumilsteg fra den Deftones-aktige metalen Extol befatter seg med i dag, til Benea Reachs innestengte og komplekse metalhybrid. Sekstetten lener seg tungt mot Meshuggahs intrikate mattemetal, men inkorporerer også elementer fra screamo og hardcore. Resultatet er altoppslukende. For det meste er «Monument Bineothan» et artig kapittel å lese, men fusjonen er ikke alltid like vellykket. I de innledende rundene forsøker Benea Reach å gape over mye, men mangler band som Tools evne til å nøste trådene sammen til en helhet. Det fungerer det bedre i andre halvdel. «Conflux» smaker på Opeths 70-tallspråk, mens «Emperor» lar episke melodier bære låten fram. Når bandet gir låtene bedre tid til å sette seg, kryper nerven fram fra det massive lydinfernoet, da er det ikke verst.