HAR HASTVERK: Israels statsminister har overraskende annonsert nyvalg i april. Foto: Amir Cohen/Reuters/NTB Scanpix
HAR HASTVERK: Israels statsminister har overraskende annonsert nyvalg i april. Foto: Amir Cohen/Reuters/NTB ScanpixVis mer

Benjamin Netanyahu driver valgkamp mot klokka

Israels statsminister har utlyst nyvalg av frykt for korrupsjonstiltale og Donald Trumps fredsplan. Han vinner trolig.

Kommentar

Mens vi her i Vesten feiret jul og politikerne stort sett hadde fri, benyttet israelske myndigheter seg til å gi klarsignal til 1300 nye boliger på den okkuperte Vestbredden. Statsminister Netanyahu hadde ikke bare de kristnes juleferie i tankene, men også den kommende valgkampen. For 9. april går israelerne til valg, og derfor må landets statsminister vise seg sterk, nasjonalistisk og lite forsonlig overfor palestinerne.

-Vi vil måtte føre en fryktelig krig. Vi står overfor sterke styrker, og vi må rekruttere et stort antall av befolkningen, sa Netanyahu da han julaften kunngjorde at det blir valg i Israel om tre og en halv måned. Denne gangen skulle han ikke i krig mot palestinere eller geriljakrigere fra Hizbollah i Libanon. Han slo rett og slett fast at Israel står overfor en skitten valgkamp, den mest hatefulle og mest splittende i israelsk historie, skal vi tro kommentatoren Noa Landau i den israelske avisa Haaretz.

Benjamin Netanyahu har dårlig tid. Riksadvokat Avichai Mendelblit er i sluttfasen med å behandle anklagene om bestikkelser, bedrageri og økonomisk utroskap mot ham. Gjennom nyvalg i april satser statsministeren på at riksadvokaten holder seg unna denne saken nå , for ikke å bli beskyldt for å blande seg inn i valgkampen. Etter valget kan han si at han vant til tross for at velgerne kjente til anklagene.

Mye tyder på at Israels statsminister ikke kjenner innholdet i Donald Trumps såkalte fredsplan, den som skal være «dette århundrets viktigste». Trump har sagt at han vil offentliggjøre planen i løpet av noen uker, og Netanyahu satser tydeligvis på å komme den amerikanske presidenten i forkjøpet. For er det noe Netanyahu ikke vil, er det at palestinerne skal tilbys noe i bytte mot fred som han ikke sjøl står inne for.

En tredje viktig faktor er økonomien. Den har stort sett gått svært bra de siste åra, men det ligger tunge skyer over horisonten både i Israel og ikke minst internasjonalt. Ved å gjennomføre valg i april vil trolig Netanyahu redde seg unna en økonomisk tilbakegang, noe som slett ikke ville ha vært sikkert om han hadde ventet med valgene til november, slik planene opprinnelig var.

Og sist, men ikke minst; Netanyahu har stått overfor en skikkelig politisk utfordring og et forventet sammenstøt med religiøse partier. Før 15. januar skulle nemlig nasjonalforsamlingen Knesset vedta en lov som ikke lenger gir jødiske ultraortodokse fritak fra militærtjeneste. Etter at forsvarsminister Avigdor Lieberman i november trakk sitt parti Israel vårt hjem ut av regjeringen, har Netanyahu hatt et flertall på bare ett mandat i Knesset. Og siden statsministeren tok over forsvarsministerjobben etter Lieberman, ville han også vært ansvarlig for å få den nye militærloven i havn. Nå settes den på vent.

Netanyahu er storfavoritt til å vinne valget. Hans rolle som «Mr. Security» er ikke svekket, sjøl om han gikk med på våpenhvileavtalen med Hamas som fikk Lieberman til å trekke seg i november. Ingenting tyder på at israelere flest er innstilt på å ta et skritt mot sentrum eller mot venstre. Opposisjonen er splittet og kan ikke stille noen motkandidat til Netanyahu.

Men likevel mener flere kommentatorer at den israelske statsministeren vil ta alle midler i bruk for å sikre seg seieren, ikke minst fordi han for enhver pris vil unngå å havne i fengsel for korrupsjon.

På valgdagen i 2015 la Netanyahu ut en nedrakkende video med budskapet om at «araberne kommer i flokk» – for å mobilisere sofavelgere for sin sak. Mange frykter at han nå har lært av Donald Trump og vil bruke alle midler i kampen for å bli valgt, ikke minst gjennom sosiale medier. Og det er vel ingen grunn til å tro at hans motstandere ikke kommer til å gjøre noe av det samme.

Det store spenningsmomentet i denne valgkampen er hva Israels tidligere forsvarssjef Benny Gantz kommer til å gjøre. Han er i ferd med å danne et nytt sentrumsparti som foreløpig ikke har noe navn, men som ifølge en ny meningsmåling kan bli Israels nest største parti ved valget. Gantz, som er svært populær i Israel, skulle gjerne hatt litt med tid på seg, både til å etablere sitt nye parti og til å stake ut ei rolle for seg sjøl som opposisjonsleder.

Sjefredaktør Aluf Benn i Haaretz antyder muligheten for at Gantz kan tre inn en ny Netanyahu-regjering som forsvarsminister og dermed justere kursen litt inn mot sentrum. Det er lov å håpe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.