Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Benjaminprisen deles ut på Holocaustdagen

NÅR BENJAMINPRISEN i dag deles ut for tredje gang, er det to vidt forskjellige hendelser, med skremmende fellestrekk, som minnes. Benjamin Hermansen ble drept den 26. januar for fire år siden, bare femten år gammel, fordi han var hvit. Konsentrasjonsleirene i Auschwitz og Birkenau ble frigjort den 27. januar for 60 år siden. Kan man si at det finnes noe som binder sammen to så vidt forskjellige hendelser? En norsk tenåring drept i 2001, og seks millioner jøder systematisk utryddet av tyske myndigheter under den 2. verdenskrig - finnes det fellestrekk? Ja, i begge tilfellene har en rasistisk tankegang vært direkte medvirkende til overgrepene. Grovt krenkende ytringer om personer med kjennetegn de selv ikke kunne velge bort, har ved flere anledninger inspirert til handlinger med skremmende utfall.

Diskriminering behøver ikke nødvendigvis være foranlediget av en rasistisk tankegang, men skjer vel så ofte på grunn av uvitenhet og tankeløshet. Vi må likevel ikke lene oss tilbake å tro at rasisme ikke lenger er et problem. Norsk myndigheter har innsett at regelverket må bedres for å sikre et effektivt vern mot rasistiske overgrep. De viktigste forslagene er skjerping av straffeloven § 135 a for å styrke vernet mot rasistiske ytringer, og et privat forslag om grunnlovsvern mot diskriminering, blant annet på etnisk grunnlag. Lovforankring og håndheving er avgjørende for et effektivt vern mot rasistiske overgrep. Like viktig er det å arbeide for å fremme en positiv holdning til mangfoldet i samfunnet.

I NORGE har Holocaustdagen vært minnet de siste fire årene. Utdelingen av Benjaminprisen er lagt til denne dagen nettopp for å sette lys på rasismens betydning for overgrepene. Det er mange skoler som ikke bare setter problemet rasisme på dagsorden, men som også aktivt går inn for å fremme en positiv holdning til mangfold og forskjellighet. Det holdningsskapende arbeidet blant barn og unge kan bidra til at vi ser på forskjellighet som en ressurs, og ikke et problem.