MÅ PRIORITERE: Bent Høie (H) bør konsentrere seg om å prioritere og få med seg regjeringen på reguleringer av markedet, framfor å klage på uanstendige aktører i legemiddelindustrien, skriver Dagbladet på lederplass.
MÅ PRIORITERE: Bent Høie (H) bør konsentrere seg om å prioritere og få med seg regjeringen på reguleringer av markedet, framfor å klage på uanstendige aktører i legemiddelindustrien, skriver Dagbladet på lederplass.Vis mer

Hovedleder: Legemiddelindustrien

Bent Høie kan bedre

Kanskje tar legemiddelindustrien utetisk høye priser, men Høie gir oss ingen grunn til å stole på at han har rett.

Meninger

Helseminister Bent Høie går i Dagens Næringsliv hardt ut mot legemiddelindustrien, som han mener tar uetisk høye priser på legemidlene. Det er grunn til å se med kritiske øyne på legemiddelindustriens virke, men Høie bør bruke mer tid på å styrke sine politiske virkemidler enn å gå etter legemiddelindustrien med upresis kritikk.

Bakgrunnen for kritikken er en reell kostnadsvekst på 300–350 millioner kroner for sykehusene i 2016, som følge av godkjente medisiner. Lars Vorland, leder for Beslutningsforum for nye metoder, som vurderer om nye legemidler kan tas i bruk, sier til Dagens Næringsliv at «prisene fra legemiddelindustrien er omtrent 1000 ganger så høye som produksjonskostnadene for enkelte medisiner».

Det får helseministeren til å konkludere med at legemiddelindustriens høye priser er uetiske. Industrien «kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers bare finner i kjeltringvirksomhet», sier han.

Men at prisene er 1000 ganger så høye som produksjonskostnadene for enkelte medisiner, er ikke tilstrekkelig grunnlag for å si noe om uetisk prising. Legemiddelindustrien bruker store summer på forskning og testing av legemidler, hvor mange legemidler ikke kommer seg på markedet i det hele tatt. Det er snakk om store investeringskostnader som må dekkes inn gjennom prisen på de legemidlene som når markedet.

Det er selvfølgelig fullt mulig at legemiddelindustrien tar for høye priser. Men da må helseministeren gjøre en bedre jobb med å begrunne hvorfor. Det kan tenkes at det er for lite konkurranse mellom aktørene eller at patentreglene gjør det mulig for selskapene å utnytte monopolsituasjonen til å ta for høye priser, men han har til gode å gi oss noen slike grunner.

I Verdens helseorganisasjon jobber de nå med å forsøke å avklare hvor vidt prisene som tas er akseptable eller ikke. Vi ser fram til resultatet. Men uavhengig av om den skulle vise at legemiddelindustrien tar for høye priser, har helseministeren et arbeid å gjøre på hjemmebane.

At kostnadene øker er ikke utelukkende et resultat av høyere priser. Det er også snakk om manglende prioritering i helsevesenet. Hvis medisinene blir for dyre, må en tørre å si nei eller velge billigere medisiner.

I den grad markedet lider av manglende konkurranse, bør regjeringen se etter måter å skjerpe konkurransen på. Å be om anstendighet fra kapitalister, fungerer sjelden.