Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Bent Høie knebler ikke forskere

Historien om snusforskningen forteller oss noe annet enn VG skal ha det til.

Kommentar

VG slår stort opp at forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) er blitt kneblet av sin egen ledelse, på ordre fra Helsedepartementet. Forskerne har etter sigende produsert forskning som er i strid med Bent Høies ønske om å ikle alle røykpakker og snusbokser en grå og kjedelig drakt. Det har fått helsebyråkratene til å reagere. Den forskninga som ikke passer Høies agenda er blitt stuet vekk, mens den som passer hans verdensbilde blir løftet fram og brukt i begrunnelsen for loven.

Det virker ikke bra. Det er heller ikke spesielt vanskelig å tro. Politikere er ikke forskere. Det er heller ikke byråkrater. De skal utforme politikk. At de til tider velger forskning som passer deres egen politiske agenda, bør ikke forundre noen. Å plukke de resultater man liker, er selvfølgelig en uting. Men knebling er en større sak. Det ser imidlertid ikke ut til å ha skjedd her.

De ubestridte fakta i saken er at departementet har bedt SIRUS, som nå er innlemmet i FHI, om å utføre studier som kunne si noe om effekten av å innføre nøytrale røykpakker og snusbokser.

Den første studien viste at de nøytrale røykpakkene var mindre attraktive blant unge mellom 15 og 22 år enn de originale. Denne studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal. Hurra, tenkte nok Bent Høie, som her fikk grunnlag for å innføre sin politikk.

Men den andre studien, utført av Torleif Halkjelsvik, viste andre resultater. Eller strengt tatt er ikke «studien» vi har tilgjengelig noen studie, men snarere et foreløpig notat.

Dette notatet brukte en noe annen metode og fant at nøytrale snusbokser ikke ble regnet som noe mer negative enn de originale blant unge deltakere i undersøkelse på nett. Riktig nok ble de de originale snusboksene gitt flere positive karakteristikker og det var noen merker som var bedre likt enn de nøytrale. Og i tillegg ble de nøytrale snusboksene med helseadvarsel regnet som noe mindre attraktive enn originale, så helt gærent var det ikke sett fra Høies ståsted.

Det er denne rapporten som skal ha fått departementet til å reagere. VG og forskernes egen forklaring er at konklusjonen ikke stemte overens med Høie og departementets agenda og at de derfor tok kontakt med ledelsen i FHI for å få begravd eller utsatt rapporten. Det er en drøy påstand.

En enklere forklaring handler om et departement som er mer kritisk til den forskningen som ikke stemmer overens med regjeringens politikk og ikke helt vil forstå hvordan forskning virker. Enklere, kjedeligere, men trolig også mer korrekt.

Ja, departementet stusset på resultatene i den nye studien. Det burde de. Den gikk nemlig langt i å undergrave den foreliggende røykestudien.

I et avsnitt i rapportens konklusjon skriver Halkjelsvik: at «ein upublisert og følebels re-analyse av data frå publikasjonen over viser same tendens som for snuspakningar: dei nøytrale pakningane blir vurdert omlag som dei originale med tanke på attraktivitet. Grunnen til at ein først har konkludert med at det var forskjellar mellom originale og nøytrale sigarettpakningar har med analysemetoden å gjere.»

Siden departementet allerede hadde brukt røykestudien som grunnlag i lovens forarbeider, var det nødvendig for dem å få klarhet i om de kunne stole på resultatene eller ikke. På den ene siden hadde de en fagfellevurdert artikkel publisert i et prestisjetungt tidsskrift som ga loven støtte. På den andre siden hadde de et utkast til en upublisert rapport som undergravde forskningen de baserte seg på, med en henvisning til en ny analyse av de tidligere dataene som ikke var beskrevet i utkastet de hadde tilgjengelig.

Departementet tar kontakt med ledelsen i Folkehelseinstituttet, som deleger dette nedover i systemet til områdedirektør for psykisk og fysisk helse, Knut-Inge Klepp.

Som VG skriver: «Med henvisning til Halkjelsviks rapport, spurte [ekspedisjonssjef Geir Stene-Larsen i Folkehelseavdelingen i HOD] blant annet rett ut om FHI vurderte å trekke tilbake forskerstudien fra 2013 om nøytral forpakning på sigaretter.» Altså ikke om de ville trekke den nye studien som var i strid med Høie og departements ønsker, men den gamle studien som ga dem støtte.

Stene-Larsen spør også om FHI står ved sigarett-studien etter kritikken fra Halkjelsvik: «Vi har lagt opp til å henvise til den studien i et proposisjonsarbeid som foregår nå. Hvis det skulle være slik at dere ikke ønsker å stille dere bak denne studien, eller vil gjøre endringer, er det viktig at vi får rede på det så raskt som mulig slik at vi kan få korrigert teksten vår. Geir»

Klepp ser dilemmaet og tar en vurdering i samråd med forskeren av rapporten. Den unge og fremadstormende forskeren vil gjerne publisere resultatene i et internasjonalt fagfellevurdert tidsskrift, slik røykestudien ble. Klepps vurdering er derfor å stå ved den fagfellevurderte studien og heller kreve at den nye studien gjennomgår samme kvalitetssjekk. Da er i alle fall instituttet på den sikre siden og alle parter blir fornøyde, tenker han. Slik ble det ikke. Forskerne føler seg nemlig kneblet av et departementet de ikke tror likte resultatene fra den nye studien.

La det være sagt, det er liten tvil om at departementet har en slagside. De har fått et oppdrag om å lage et lovforslag og vil naturlig nok se etter forskning og argumenter som støtter Høies sak. At de villig bruker upublisert forskning, inkludert en poster fra en konferanse, bare den støtter deres sak, avslører dette. Dagens avsløring i VG, støtter delvis denne tolkningen. Det er ikke slik det bør være, men vi sjokkeres ikke.

Det er derfor ikke unaturlig at forskerne som ble kalt inn til møtet med departementet opplevde det som ubehagelig. De fikk nok flere innvendinger rettet mot seg enn hvis resultatene hadde vært mer entydige i Høies favør.

Men det å stille kritiske spørsmål er noe helt annet enn å forsøke å kneble forskere eller begrave rapporter. Det hadde de heller ikke noen grunn til å gjøre.

Det er nemlig ikke slik at den upubliserte forskningen undergraver lovforslaget til Høie. Det eneste den gjør er å svekke én studie, som sier noe svært begrenset om forslagets virkninger. Ingen av studiene sier noe direkte om lovforslaget vil virke etter hensikten eller ikke. Som Halkjelsvik skriver i det upubliserte notatet: «Det er uvisst om denne type studie er eigna for å sjå på den potensielle effekten av eit tiltak som nøytral innpakning.» Det var derfor intet behov for å gjemme denne rapporten unna.

Snarere ser problemet ut til å være at departementet ikke helt forstår verken forskning eller vet hvordan de bør behandle forskning fra Folkehelseinstituttet.

Det er lett å forstå at departementet gjerne vil behandle FHI som en underliggende etat. Men FHI er også et forskningsinstitutt, hvor det jobber forskere som har og skal ha akademisk frihet. Klepp kunne, og burde kanskje, ha sagt at de ikke kan ha noen enhetlig mening om effekten av nøytral innpakning, men at departementet bare har å forholde seg til de publiserte og upubliserte studiene som foreligger.

Det var nettopp denne dobbeltrollen som SIRUS-forskerne og Dagbladet på lederplass advarte mot da SIRUS ble innlemmet i FHI. Siden FHI gjerne blir bedt om å komme med konkrete råd på felt der de også driver forskning, vil forskere gjerne komme i skvis der forskningsfeltet spriker. Departementet skal ha én vurdering, men ofte kan ikke forskerne gi det.

Det denne historien forteller oss, er først og fremst det vi allerede visste. Politikere og byråkrater velger seg gjerne den forskningen som passer deres eget budskap.

Den sier også noe om departementets behandling og forståelse av etater som har vanskelige dobbeltroller, som FHI. Departementet bør nok ha større forståelse for at FHI ikke alltid kan gi klare og entydige råd. På samme tid må FHI være tøffe nok til å forklare departementet og politisk ledelse at dette er forskningen vi har, og ikke la seg presse til å stå ved den ene eller den andre studien, som om den skulle være den endelige fasit. Slik fungerer nemlig ikke forskningen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook