JUMBOPLASS: Helseminister Bent Høie (H) har lagt fram en nasjonal strategi for arbeidet mot virale hepatitter på sju fattige sider, blottet for ambisjoner for oss som lever med hepatitt C. Han  er i ferd med å plassere Norge på jumboplass i det globale arbeidet for å eliminere hepatitt, skriver Ronny Bjørnestad. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
JUMBOPLASS: Helseminister Bent Høie (H) har lagt fram en nasjonal strategi for arbeidet mot virale hepatitter på sju fattige sider, blottet for ambisjoner for oss som lever med hepatitt C. Han  er i ferd med å plassere Norge på jumboplass i det globale arbeidet for å eliminere hepatitt, skriver Ronny Bjørnestad. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Bent Høies manglende vilje

I arbeidet for å eliminere hepatitt behandles rusavhengige som annenrangs pasienter det ikke er verdt å lytte til. 

Meninger

Verdens helseorganisasjon anslår at mellom 130 og 150 millioner mennesker lever med hepatitt C, og at rundt 500.000 mennesker dør på grunn av sykdommen hvert eneste år. Helseminister Bent Høie (H) har lagt fram en nasjonal strategi for arbeidet mot virale hepatitter på sju fattige sider, blottet for ambisjoner for oss som lever med hepatitt C. Helseministeren feiger ut, og er i ferd med å plassere Norge på jumboplass i det globale arbeidet for å eliminere hepatitt.

Strategien slår fast at det er bedre å forebygge enn å behandle. Det er selvfølgelig riktig. Det nevnes derimot ikke at grunnen til at 60- 70 prosent av rusavhengige som bruker sprøyter har blitt smittet av hepatitt C, og at nesten alle er smittet etter 10- 12 års sprøytebruk, er smitteforebyggingede tiltak som ikke virker.

Helseministeren hadde en gylden anledning til å sette fart på det smitteforebyggende arbeidet, men velger i stedet å ramse opp allerede eksisterende tiltak i Opptrappingsplanen for rusfeltet og Nasjonal overdosestrategi.

Ronny Bjørnestad. Foto: Privat
Ronny Bjørnestad. Foto: Privat Vis mer

I motsetning til hvordan man håndterer andre pasientgrupper med slike sykdommer, er myndighetene opptatt av å begrense vår tilgang på behandling for å redusere kostnadene. I praksis betyr dette at Norge ikke skal redusere sykdomsbyrden av hepatitt C for de kanskje 20.000 som lever med sykdommen, men ber oss vente til vi eventuelt utvikler alvorlig sykdom før vi kan behandles.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva skjer mens vi venter på å bli alvorlig syke? I strategien står det: «Pasienter med kronisk hepatitt B og C må følges opp slik at korrekt behandling kan settes inn på riktig tidspunkt.» Men hvordan skal dette gjøres? Vi hører historier om at man følges opp med årlige sjekk av blodprøver, alt ser fint ut, før man plutselig blir syk og har leverskade

Folkehelseinstituttet overleverte i desember 2015 et ambisiøst utkast til strategi for virale hepatitter som vi i proLAR var med på å utvikle. Der foreslo vi en visjon om at «det skal ikke skje smitte av hepatitt i Norge». Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål og vedtaket på Verdens Helseforsamling i slutten av mai om å eliminere hepatitt innen 2030.

Dette - sammen med alle anbefalingene vi kom med i forhold til hepatitt C - er utelatt i den strategien som er lagt fram.

Vi vet hva som vil skje framover, det er vi som blir nedprioritert.

For å virkelig gni det inn slås det fast i strategien at det er et mål at «smitten av hepatitt i Norge holdes på dagens lave nivå». Vel, vi opplever ikke at smitten av hepatitt C blant rusavhengige og personer i LAR er på et lavt nivå når de fleste av oss blir smittet, og kanskje så mange som 20.000 lever med sykdommen i dag. Her presenteres en strategi hvor en lang og skammelig tradisjon videreføres, hvor vi behandles som annenrangs pasienter det ikke er verdt å lytte til. Høie, dette er for dårlig!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook