ØVELSER: For å unngå frykt og uheldig oppmerksomhet rundt beredskapsøvelser, bør gjennomføringen skje gradvis, skriver innsenderne. Bildet er fra øvelsen «Skyting pågår» på Hovin skole i Oslo. Foto: Stian Lysberg Holum / NTB Scanpix<div><br></div>
ØVELSER: For å unngå frykt og uheldig oppmerksomhet rundt beredskapsøvelser, bør gjennomføringen skje gradvis, skriver innsenderne. Bildet er fra øvelsen «Skyting pågår» på Hovin skole i Oslo. Foto: Stian Lysberg Holum / NTB Scanpix

Vis mer

Beredskap må inn i skolen

Elever må lære å takle uforutsette hendelser.

Meninger

Terror og skoleskyting skaper økt uforutsigbarhet og utrygghet i samfunnet. En ny masteravhandling i undervisningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen konkluderer med at elevene må lære mer om dette på skolen.

Nye planer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Utdanningsdirektoratet viser at beredskap er på vei inn i skole- og utdanningssektoren. Men det er ikke nok med planer, det må også trenes i praksis. Samtidig må en være varsom, slik at dette ikke skaper unødvendig frykt eller smitteeffekter hvor fokus på beredskap gir ideer til voldelige handlinger.

Barn og unge møter sikkerhetstiltak og beredskapstenkning på mange andre områder i hverdagen: På ferieturen, i lekeparker, i trafikken, på fly og tog. Hittil har det vært lite eller ingenting av dette i norske skoler. Barn og voksne må trenes i å håndtere en plutselig og dramatisk risikosituasjon. Men dette er ikke nok.

Elever og lærere bør ikke bare trenes i faste prosedyrer og handlemåter, men elevene må også forberedes på at det plutselige - det overraskende og uforutsigbare - er en naturlig del av livet. Masteroppgaven «Klasseledelse i Risikosamfunnet» (Nyhamn, 2015) peker på hvordan skolen i altfor liten grad ivaretar dette.

Å forberede barn på risiko handler om å forberede på noe vi ikke kan si med sikkerhet hva er. For å utvikle seg på dette må elevene lære om det utrygge og det usikre. Vi må gi dem tillit, ved å tørre å utfordre dem på det som kan være risikofylt - og det som er ukjent. I nevnte masteroppgave er det forsket på hva som trengs for å håndtere en gitt uforutsett og plutselig situasjon. Selvstendighet, initiativ, vurderingsevne, kreativitet og kjennskap til egne reaksjonsmønstre er noen. Dette er kompetanseområder som vanskelig lar seg telle og måle. Derfor er de også nedprioritert.

En massiv test- og kartleggingskultur har slått rot i norsk skole. Denne favoriserer stillesitting og drilling i oppgaver med fasitsvar. Faren er at elevene kan bli passive og handlingslammet når krisen inntreffer. Å håndtere uforutsigbarhet handler om å mestre situasjoner som ikke har entydige rutinemessige responser. Skoleskytning er en slik situasjon. Her kan ikke elevene krysse av på alternativ A, B eller C for å komme seg i trygghet. Å ta små og store valg i livet kommer ei heller med ledsagende steg-for-steg-oppskrift. Skolen må skape tid og plass for å stimulere til dette.

Uforutsigbarhet er også et sparsomt behandlet tema i norsk lærerutdanning. En gjennomgang av litteratur og forskning på lærerens klasseledelse viser i stedet overdrevent fokus på kontroll, oversikt, struktur og planmessighet. I dette er det lite rom for risiko og overraskelser. Men læreren må være den som viser elevene vei ved beredskapsøvelser. Læreren må vise hvordan usikkerhet er en naturlig del av livet og hverdagen. Bare slik kan vi gi elevene et realistisk bilde av hvordan det er å være menneske.

For å unngå frykt og uheldig oppmerksomhet rundt beredskapsøvelser, bør gjennomføringen skje gradvis - litt om gangen, tilpasset alder og modningsnivå. Fra et rom blir mørkt og eleven tar beskyttelse under pulten til alarmprosedyrer og større evakueringer og handlemåter. Etter hvert bør dette skje i samarbeid med nødetatene ved øving på skoleskyting eller liknende hendelser. Slike øvelser må alltid kobles til grundige samtaler og diskusjoner, gjerne med henvisning til dagsaktuelle hendelser i verden. Foreldrene må også trekkes inn i øvelsene, for eksempel hvordan henting kan skje hvis alvorlige hendelser skjer. Mange elever og foreldre har også bakgrunn fra land hvor slike øvelser og uforutsette hendelser er mer vanlig enn i Norge.

Det er også viktig at ikke øvelsene blir rituelle, hvor alt skjer likt hver gang. Det vil virke mot sin hensikt. Elevenes og lærernes mestringstro må bygges opp, for å møte og takle uforutsette situasjoner.

Nyhamn har master i undervisningsvitenskap fra Høgskolen i Bergen og er lærer. Torgersen er professor i pedagogikk ved Forsvarets høgskole i og redaktør for boka «Pedagogikk for det uforutsette»