20. august skriver Dagbladet at Riksrevisjonen «kritiserte i kraftige ordelag regjeringens arbeid med å styrke beredskap og sikring av bygninger og andre installasjoner som har betydning ved kriser og krisehåndtering». Beskrivelsen treffer bare delvis.
Riksrevisjonens rapport handler nemlig ikke om det samlede arbeidet med beredskap, men om den delen som heter objektsikring. Rapporten omhandler hhv. fysisk sikring av bygninger og planverket for bruk av sikringsstyrker for å beskytte viktige objekter.
De siste årene er det blitt gjort store investeringer i norsk beredskap. Siden 2013 har det blitt 2300 flere ansatte i politiet, hvorav 1300 politifolk. Beredskapstroppen har vokst med over 50 prosent, fra Agder til Finnmark har IP3-mannskaper (de som er trent for de skarpeste oppdragene) økt fra ca. 650 til ca. 1050, og nye politihelikoptre på vei.
Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste er kraftig styrket for å beskytte Norge bedre mot cyberangrep, terrortrusler og andre angrep mot vårt samfunn. Ikke alt er i mål, men mye er gjort.
Riksrevisjonen tar enkelt sagt for seg fysisk sikring av bygninger innenfor politi og forsvar samt bruken av sikringsstyrker. For politiet handler fysisk sikring om et lite antall objekter av stor betydning for politiets evne til å fungere. Det er gjort store investeringer, men det tar tid å bygge nye datahaller og andre viktige bygg.
Når Beredskapssenteret står ferdig i 2020 vil fire nasjonale beredskapsressurser få fullgod sikring. Men dette er altså ikke på plass ved utgangen av 2017, som Riksrevisjonen fastslår.
Mange objekter innen for eksempel energiforsyning og transport kan også ha stor betydning for beredskapen. Da er det eieren – privat eller offentlig – som plikter å sørge for god grunnsikring.
Politiet bistår med sikringsstyrker i en kritisk situasjon, altså politifolk, gjerne med bistand fra Forsvaret. I dette arbeidet ser Riksrevisjonen flere fremskritt.
Vi kommer aldri til å kunne si at alt er i mål, rett og slett fordi samfunnet endrer seg hele tiden. For eksempel har bevisstheten om digitale trusler økt kraftig på få år. Mye må bli bedre, men la oss heller ikke glemme alt som er blitt gjort for å styrke beredskapen – og at det tar tid å gjennomføre store prosjekter.
