20. august skriver Dagbladet at Riksrevisjonen «kritiserte i kraftige ordelag regjeringens arbeid med å styrke beredskap og sikring av bygninger og andre installasjoner som har betydning ved kriser og krisehåndtering». Beskrivelsen treffer bare delvis.
Riksrevisjonens rapport handler nemlig ikke om det samlede arbeidet med beredskap, men om den delen som heter objektsikring. Rapporten omhandler hhv. fysisk sikring av bygninger og planverket for bruk av sikringsstyrker for å beskytte viktige objekter.
De siste årene er det blitt gjort store investeringer i norsk beredskap. Siden 2013 har det blitt 2300 flere ansatte i politiet, hvorav 1300 politifolk. Beredskapstroppen har vokst med over 50 prosent, fra Agder til Finnmark har IP3-mannskaper (de som er trent for de skarpeste oppdragene) økt fra ca. 650 til ca. 1050, og nye politihelikoptre på vei.
Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste er kraftig styrket for å beskytte Norge bedre mot cyberangrep, terrortrusler og andre angrep mot vårt samfunn. Ikke alt er i mål, men mye er gjort.
Riksrevisjonen tar enkelt sagt for seg fysisk sikring av bygninger innenfor politi og forsvar samt bruken av sikringsstyrker. For politiet handler fysisk sikring om et lite antall objekter av stor betydning for politiets evne til å fungere. Det er gjort store investeringer, men det tar tid å bygge nye datahaller og andre viktige bygg.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger