Beretning om et avlyst kutt

Kommer Høyre til makta, har de sagt de vil kutte pressestøtten med 100 millioner kroner. Og Høyre kommer etter all sannsynlighet til makta.

I FARESONEN:  Flere av de meningsbærende avisene er i fare dersom Høyre og Frp gjennomfører de varslede kuttene i pressestøtten når de kommer til makta. FOTO: Henning Lillegård
I FARESONEN: Flere av de meningsbærende avisene er i fare dersom Høyre og Frp gjennomfører de varslede kuttene i pressestøtten når de kommer til makta. FOTO: Henning LillegårdVis mer
Kommentar

Kanskje skal de dele makta med Frp, som vil kutte pressestøtten med 180 millioner kroner. Trøsten for pressestøtteavisene er at de to partiene nok kan være villige til å forhandle bort kuttene når de neste uke skal diskutere fram et borgerlig Soria Moria på et sted bak de sju blåner.

Regner man med NRK-lisensen på drøye fem milliarder har Norge to hovedformer for pressestøtte, samt en subsidiering av alle aviskjøpere gjennom momsfritak. Dette systemet har de rødgrønne flittig utredet i årevis uten å endre stort. Problemet er at systemet er foreldet, samtidig som enhver endring som ikke samtidig øker støtten vil gi klare tapere. Du skal ha tykk hud hvis du ønsker å gå inn i norgeshistorien som den kulturministeren som fikk rasert lokalavisfloraen og lagt ned et godt knippe meningsbærende riksaviser. Kuttet i pressestøtte er et programpunkt Høyre liker mye bedre i opposisjon enn de vil gjøre rundt statsrådsbordet.

Det er uansett vanskelig å forestille seg at de får med KrF på å strupe Vårt Land, eller Venstre med på å bære medansvar for en borgerlig offentlighet dominert av utsulting, jammer og sottedød.

Selv kultur-Høyre protesterer mot kutt: Lars Roar Langslet, Francis Sejersted, Georg Apenes og Ingeborg Moræus Hanssen har undertegnet opprop for fortsatt pressestøtte. Høyre ønsker neppe å starte regjeringstida med å møte den gjengen på plenen utenfor Stortinget, i demonstrasjon for fortsatt pressestøtte.

Løsningen Høyre vil lete etter vil selvsagt bli å forandre for å bevare. Endringene må da fases inn gradvis med lange overgangsordninger, slik at eventuelle dødsfall i avisverden vil oppleves som naturlige. Avisene som skal dø må tape i markedet, ikke henrettes med budsjettøksa. Endringene må innebære at nett og papir reelt likestilles. En borgerlig regjering kan forsøke seg på gradvis innfasing av en felles og lav mediemoms. Noen vil tape selvsagt på endringene, men de vil synke så langsomt at vi tror de seiler.

Dagsavisen kom sist lørdag med ei ny papiravis i Drammen. Et lokalkontor skal lene seg på Oslo-redaksjonen, og opplaget skal regnes inn i Dagsavisens. Dermed er avisa nå også blitt en utsatt nummer to-avis i en ny norsk by. Satsingen virket offensiv, men er også god defensiv posisjonering: Slik blir de litt vanskeligere å ta livet av i en budsjettsaldering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.