Beretningen om et varslet dødsfall

Layne Staley så kjæresten, venner og kolleger dø av heroin. Fredag ble liket av Alice In Chains-vokalisten funnet i Seattle. Grønsjstjernen døde som en ensom junkie.

Alice In Chains skrev seg inn i rockhistorien med et album som handlet om heroin, «Dirt» (1992). Bandet sluttet å turnere to år seinere, da Layne Staleys heroinkjør var verre enn noensinne. Staley mistet livsgnisten da hans mangeårige kjæreste og forlovede Demri Parrott døde av en heroinoverdose i oktober 1996. I januar 99 tok en overdose også livet av John Baker Saunders , bassisten i Staleys hobbyband Mad Season.

Da Layne Staley ble funnet i sin leilighet på Eighth Avenue Northeast i Seattles universitetsområde i halvsekstida fredag ettermiddag, var han knapt gjenkjennelig. I to uker hadde han ligget på sofaen, død. Rundt ham lå sprøytespisser og andre nødvendige hjelpemidler for å skyte heroin.

Ferdigskrevet nekrolog

Det var knapt noen overraskende nyhet som tikket ut fra det nordvestlige hjørnet av USA denne helga. Layne Staleys bortgang er snarere beretningen om et varslet dødsfall. Grønsjbyens egen rockfanzine, The Rocket, mottok så mange rapporter om Staleys skrantende helse og eskalerende dopbruk, at de ikke torde annet enn å ha en ferdigskrevet nekrolog liggende, klar til å brekkes på hvis dødsbudskapet skulle komme rett før deadline. Minneordet lå klart allerede fra 1997, det året Staley fylte 30.

I fjorårets biografi om Mike Starr, tidligere bassist i Alice In Chains og Staleys mest betrodde venn gjennom fem år, fortelles det hvordan Layne levde ensom i sin Seattle-leilighet med brukerutstyr på alle kanter. En pistol lå framme på bordet, crack og heroin sto på menyen.

- Layne kan ikke ta av seg hanskene. Hendene hans er så ødelagt av alle sprøytestikkene, fortalte Mike Starrs far, John.

Hoppet av

Starr hoppet av Alice In Chains mens de var på toppen av karrieren, hadde solgt tre millioner av «Dirt» bare i USA og spilte for 70000 mennesker i Brasil. Mike og Layne var dopkompiser. De ble hekta på heroin i samme periode. Starr ville av. Han ville ikke ende opp som Jim Morrison, Jimi Hendrix eller Janis Joplin. Eller som sin venn Andrew Wood, den karismatiske vokalisten i Mother Love Bone som døde av en heroinoverdose som 24-åring, noen måneder før gruppas debutalbum skulle ut.

Starr hoppet av i tide, men Staley fortsatte hele veien. Underveis forsøkte han å komme seg opp fra sitt mørke hull.

Seattle-journalisten bak fjorårets Kurt Cobain -biografi «Heavier Than Heaven», Charles R. Cross, forteller at Staley gjentatte ganger la seg inn til rehabilitering. Men han klarte aldri å holde seg rein lenge. Da Cobain tok sitt eget liv i april 94, hadde Staley nettopp kommet hjem fra et langvarig opphold på Hazelton Clinic i Minnesota. Snart var han en junkie igjen. Etter at kjæresten døde av en overdose i 96, forsvant han inn i en nedadgående spiral.

Heroinplate

Alice In Chains var et av de første bandene fra den vibrerende Seattle-scenen som fikk kontrakt med et av multiselskapene.

Da debutalbumet «Facelift» dumpet ned i min cd-spiller i 1990, var det ingen som ante hva grunge var. Alice In Chains hørtes bare ut som et veldig overbevisende, alternativt metalband. En morbid, brønndyp sound kom ut av høyttalerne, preget av en syk, fremmedgjort vokal. Låtene, «We Die Young«, «Man in the Box» og «Love Hate Love», var som kjølig betong med små striper av lys på.

To år seinere, med utgivelsen av «Dirt», var Alice In Chains en del av den største rockhypen på 15 år. De var det fjerde store Seattle-bandet, ved siden av Nirvana, Pearl Jam og Soundgarden.

«Dirt» var selvforakt på et høyt plan, en seig, grell og vond reise med Staley som demonisk fører. Plata er nærmest et konseptalbum om opplevelser knyttet til dop. «What's my drug of choice? / Well, what have you got? / I don't go broke / And I do it a lot, » sang Staley i «Junkhead». Og fortsetter i «Down In a Hole»: «Down in a hole and I don't know / If I can be saved / See my heart I decorate it / Like a grave...I've eaten the sun so my tongue/Has been burned of the taste. »

«The needle...»

I februar 1996 kikket en sliten, men fortsatt håpefull Staley på verden fra coveret av Rolling Stone Magazine. «The needle & the damage done» lød den profetiske førstesidetittelen. I intervjuet fortalte han hvordan dopet hadde blitt hans verste fiende.

- Da jeg først prøvde dop, var det bra, og det fungerte for meg i flere år. Nå har det vendt seg mot meg. Nå går jeg gjennom helvete, og det suger.

I det samme intervjuet fortalte han:

- Jeg er redd for døden, spesielt døden utført av min egen hånd. Jeg er redd for hvor jeg vil ende opp. Ikke at jeg noen gang vurderer det, for det gjør jeg ikke, hevdet Staley. Cobains skjebne skremte ham. Layne ville ikke ende som Kurt, men gjorde det likevel.

- Jeg så all lidelsen Kurt Cobain gikk igjennom. Jeg kjente ham ikke så godt, men jeg så bare denne personen full av liv forandre seg til en virkelig sky, forknytt, tilbaketrukken og introvert person som knapt nok klarte å få ut et «hallo» ... På slutten av dagen eller på slutten av en fest, når alle går hjem, sitter du der ensom og alene.

Dødens scene

Seattle-scenen var en heroinscene, like selvdestruktiv som den var suksessfull. 7 Year Bitch-gitarist Stefanie Sargent døde av en overdose noen måneder før gruppas debutalbum kom ut i 1992. To år seinere, bare måneder etter at Kurt Cobain endte sine dager med kroppen full av heroin, ble bassisten i bandet til Nirvana-enke Courtney Love, Kirsten M. Pfaff , funnet død i en Seattle-leilighet. Også hun falt for heroinen.

Etter at flere musikere og artister i Cobains generasjon - Jonathan Melvoin fra Smashing Pumpkins, Bradley Nowell fra Sublime, Shannon Hoon fra Blind Melon og Dwayne Goettel fra Skinny Puppy - døde av overdoser, ble heroin trendy midt på 90-tallet. Det aller farligste var tragisk nok også det hippeste.

- Ville bli som Keith

Stoffet er en integrert del av rockemyten, gjennom ikoner som Keith Richards og Lou Reed.

- Jeg ville bli som Keith. Han er kul, han er tøff. Det er det det handler om, uttalte Guns N'Roses-bassist Duff McKagan da han skulle forklare Rolling Stone hvorfor han begynte med heroin. Cobain trakk den enda lenger:

- Jeg har alltid beundret Keith Richards og alle de andre rockestjernene som ble assosiert med heroin. Det virket så glamorøst, sa han.

Countryrocken har sin Gram Parsons , jazzen har Charlie Parker , John Coltrane og Miles Davis , alle forbundet med heroin. Grønsjen har akkurat etterlatt seg et nytt glamorøst lik.

IN CONCERT: Alice in Chains sluttet å turnere i 1994, to år etter at plata «Dirt» kom ut.
ROLLING STONE: «The needle & the damage done» var førstesidetittelen da Rolling Stone Magazine intervjuet Layne Staley i 1996. De var ikke så langt fra sannheten.