Beretninger om annerledeshet

Erik Fosnes Hansen leste fra sin nye roman.

(Dagbladet.no): Forlagssjef Anders Heger sparte presentasjonen av Erik Fosnes Hansens nye bok til slutt på Cappelens pressekonferanse i Oslo tirsdag:

- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet «Kommer Erik Fosnes Hansen med bok snart?». Men nå kan jeg i alle fall si at «Ja, han kommer med bok!»

Bok kom for så vidt Erik Fosnes Hansen også med i 2001, da han hadde skrevet portrettboka «Underveis» om prinsesse Märtha. Og i fjor, da han ga ut «Kokebok for Otto». Men noen roman var ingen av bøkene, og etter at Fosnes Hansen i 1998 skrev publikumsfavoritten «Beretninger om beskyttelse», en bok som ga seg seg ut for å være roman nummer én i en mulig serie (i den grad bøker kan utgi seg for å være noe som helst).

Annerledes

Boka som kommer nå heter «Løvekvinnen», og er ikke en eventuell nummer to i en eventuell serie, men like fullt: Heger kaller romanen «eksepsjonell».

- Grunnspørsmålet er grunnleggende annerledeshet, sier Fosnes Hansen til Dagbladet.no.

Han ønsker å være særdeles knapp fram til boka i slutten av oktober kommer fra trykkeriet, men tillegger at det dreier seg om en «oppvekstskildring» av Eva, fra hun blir født til hun er omtrent 15.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun vokser opp på en jernbanestasjon, og etter det vi kan forstå er hun annerledes på alle måter.

UNDERVEIS: Erik Fosnes Hansens roman «Løvekvinnen» skal komme i slutten av oktober. Foto: ELISABETH SPERRE ALNES
UNDERVEIS: Erik Fosnes Hansens roman «Løvekvinnen» skal komme i slutten av oktober. Foto: ELISABETH SPERRE ALNES Vis mer

Gjennom vinduet

Under pressekonferansen leste forfatteren fra boka. Eva lytter etter lydene fra togene. Hele dagen hører hun etter lydene til de forskjellige togene, helt fram til i ellevetida på kvelden:

«Men da sover Eva. Eller burde sove,» leste Fosnes Hansen.

Likevel registrerer den lille jenta også nattogene. Om dagen sitter hun ved bordet sitt og ser på alle menneskene som går inn og ut av togene, hun registrerer den minste ting eller hendelse, men menneskene ser aldri henne:

«... og så de henne, ville de likevel ikke tro det de så,» fortsatte Fosnes Hansen.

Kun et fåtall personer vet at Eva sitter i jernbanebygningen, midt i rommet og ikke rett ved vinduet, «det har faren bestemt», og faren ser aldri opp mot vinduet som han vet at Eva betrakter verden gjennom.

Og resten får vi vel vite i oktober.