Berg-og-dal-bane i tre dimensjoner

Ingen god film, men en underholdende opplevelse.

FILM: James Cameron, mannen bak filmsuksessen «Titanic», har vært en sterk pådriver for 3D-film. Da andre har lagt formatet på hylla, har han jobbet videre og stått for uttalelser som blant annet: «3D-film resulterer i en helt unik kinoopplevelse, og er en viktig utvikling av filmformatet».

Friskt

Fremdeles er det få 3D-filmer på markedet, og sånn sett representerer «Journey to the center of the Earth - 3D» noe friskt og uvanlig. For å få «en unik kinoopplevelse» ut av dette må man likevel godta to premisser. For det første, at Brendan Fraser («The Mummy») spiller vitenskapsmann. Jeg mener, Fraser ser faktisk mindre reflektert ut enn Keanu Reeves. Og for det andre, at dette ikke er en film laget for den «gode historiens» skyld, men en film laget ene og alene for å gi deg en følelse av at du befinner deg i en berg-og-dal-bane.

Fargesprakende eventyr

Brendan Fraser («The Mummy») spiller vitenskapsmannen med hypotesen om at Jules Vernes klassiker er basert på fakta, og at det er mulig å reise til jordas indre. Sammen med sin nevø og en islandsk fjellguide, oppdager han at teorien stemmer. Det er duket for et fargesprakende eventyr, stappet med halsbrekkende og høytsvevende sekvenser, der filmskaperens mål hele tida er å teste 3D-effektene for det de er god for. Og de er faktisk gode for en kinoopplevelse utenom det vanlige. Noe som gjør at man etter hvert glemmer historien, skuespillet og de litt for løse trådene, og i stedet holder på 3D-brillene og blir med på turen. Hvor er sukkerspinnet!?