Bergen får i hvert fall til noe

BERGEN (Dagbladet): - Om jeg skal på et kulturbyarrangement? Nei, men min kone skal sammen med noen venninner på Holberg på mandag. Det får holde.

- Ikke jeg heller. Jeg har ikke tid. Men åpningsfesten i går var fin.

- Ja, kongen skrøt noe så jævlig av Bergen at jeg fikk tårer i øynene. Men så har jeg jo også øyekatarr.

- Du, den var god. He-he.

- Nei, Bergen må være kulturby, vet du. Oslo ville falt helt igjennom. Der har de jo ikke kultur.

- Du, den var enda bedre. He-he.

DET ER DAG TO av Kulturbyåret i Bergen. De to godt voksne tjuaguttene Birger (73) og Bjørn (83) står oppe i Vestre Torggate og slår av en prat med Dagbladet. Som resten av byens befolkning er de i patriotisk bakrus etter åpningsforestillingen på Torgalmenningen torsdag kveld. Over 35000 bergensere hadde funnet veien til folkefesten. De fleste av dem bryr seg lite om at de to riksavisene Dagbladet og VG ikke lot seg imponere. For bergenserne er over seg av begeistring. Ikke så mye på grunn av lysshowet, ikke fordi Sissel kom, men for at kongen, kong Harald av Norge, kunne skryte så uhemmet av Bergen og bergenserne da han åpnet kulturbyåret. «Det meste som har hatt betydning i Norge, er gått ut fra - eller gjennom - Bergen,» sa kongen mens massene kjente det presse bak øynene. De som tror at det norske monarkiet er i fare, vet ikke hva de snakker om.

På bistroen Pasta Basta sitter fire venninner fra Loddefjord og spiser spagetti carbonara. De er ikke klar over at deres seine lunsj faktisk utgjør en del av kulturbyens internasjonale profil. Når Dagbladet viser dem kulturbyprogrammet for fredag 18. februar, utbryter de: «Å, gåsjamei!» Punkt fem på programmet til den europeiske kulturbyen Bergen denne dagen er nemlig: «Kulturhelg hos Pasta Basta. Spis så mye du vil, inkl. drikke, for kr. 75,-»

MED RETTE ER DET LETT å gjøre narr av kulturbyprogrammet til Bergen og etterlyse en profil, som ikke er der. Når kirkekaffe i Korskirken, nattåpent Akvarium, street skating på Ole Bulls plass, kåring av Torskeprinsessen 2000 (favoritten til kveldens kåring på Maxime er visstnok Frøken Fana, Hanne Kjersti på 22, som har kampsaken: Mer striptease i Bergen!), og båtmessa «Dra til sjøs» på Arenum opplevelsessenter er blitt en del av et europeisk kulturbyprogram, så må det ikke forundre noen at påstander om provinsialisme og lokal navlebeskuing faller lett.

Intet arrangement har vært for lite, og intet for perifert, til å komme under kulturbyparaplyen. Faktum er at programmet til kulturbyen Bergen likner mest på en «What's on in Bergen this year». Tromsø eller Trondheim eller Horten kunne gjort det samme, initiert noen nye tilbud, samlet alle evenementer som likevel skulle skje, og så kalt det et kulturbyprogram. For Festspill og internasjonale toppartister er i Bergen hvert år. Derfor er det pussig at Bergens Tidende i går hisset seg sånn opp over at ledelsen i NRK Hordaland er på seminar i Italia i åpningshelga. Ut over åpningsseremonien er det jo for det meste business as usual i byen.

Kulturbydirektør Terje Gloppen sier til sitt forsvar at kritikerne hans ikke har skjønt kulturbyens mandat. Han har for så vidt selv ikke i klartekst egentlig sagt hva mandatet er, ut over at det er å lage mangfold, lage kulturby over temaet arbeid og fritid og at de økonomiske rammene som er gitt, ikke tillater mer enn en stor «bygdafest». Han virker tilfreds med å lage kulturby for Bergen og omegn, å mobilisere de brede massene og å gi dem identitet og en bred vifte av opplevelser.

Gullborg, 81, som står på Torgalmenningen og ser dem rigge til kveldens konsert, er enig med Gloppen:

- Kulturby er alle tiders. Jeg beundrer folk som får dette til. Men jeg er nok for gammel til å være med. Gamle folk skal holde seg hjemme, hvisker Gullborg og passer på at ingen rundt hører henne.

KONFLIKTEN RUNDT kulturbyen Bergen er kort fortalt denne: Byens tidligere ordfører, Bengt Martin Olsen, søkte daværende kulturminister Åse Kleveland om at Arbeiderparti-regjeringen skulle søke EU om å få tildelt europeisk kulturbystatus til Bergen. I søknaden het det blant annet at Bergen skulle bli et norsk utstillingsvindu mot Europa. Som Adresseavisen har påpekt en del ganger de siste ukene, søkte også Trondheim, selvsagt med en langt bedre og mer visjonær søknad, men Bergen fikk altså tilslaget, og 36 statlige millioner for å bli utstillingsvindu.

Etter det fulgte en rekke interne problemer og en kulturbydirektørs avgang, og så Terje Gloppen, ikke bare som ryddegutt på overtid, men også som en som på meget kort varsel skulle stable en hel kulturby på beina.

Og her er vi ved kjernen. Kritikken mot den hjemmehekla profilen til kulturbyen Bergen er naturligvis helt på sin plass. Men bare å rette kritikken mot bergenserne eller å spille på yndete myter om Bergen og sjåvinistiske bergensere, er for så vidt å skyte over mål.

For selvsagt burde kulturby Bergen ha vært et nasjonalt ansvar. Selvsagt burde våre rikspolitikere og vårt kulturdepartement ha skjønt det enorme internasjonale potensialet som ligger i kulturbystatus. Og selvsagt ville det ha vært mulig å få mer penger, om bare arbeidet for det hadde vært offensivt nok. Men i dette landet har vi ingen kulturpolitikere på riksplan som har evner eller vilje til å ta store grep. At OL på Lillehammer ble en sånn suksess, skyldes at ingeniører fra Nordsjøen, vant til å kvalitetssikre og gjennomføre store prosjekter, ble hentet inn og gitt kontrollen. Men for store kunst- og kulturarrangementer er viljen til det samme minimal. Eller for å sammenlikne: For ti år siden skjønte finnene at de måtte satse på IT og at årets kulturbystatus til Helsinki var en markeringsgave av Guds nåde. Vi fomler ennå med nasjonal IT-strategi og lot mulighetene til å markere oss som en moderne og internasjonal kulturnasjon gå i vasken.

På Fisketorget står sogning og fiskehandler Johannes, 66, og myser mot sola.

- Kulturby og kulturby. Vi på torget har nå merka at det er litt flere turister her. Men med godværet i dag og sånn kulturby, burde det ha vært mange flere.

Ja, nettopp.