Bergens-kunstens «Venstre bredd»

Bergen Billedgalleri kan i anledning Festspillene og Kulturbyåret feire sin nye adresse i Lars Hilles gate 10. Der er det kommunale lysverkets administrasjonssenter i ferd med å bli transformert til kunstmuseum, og bergenserne følger Londons eksempel fra Tate Modern som nylig ble installert i den gamle Bankside Kraftstasjon ved Themsen.

  • I likhet med sin svenske kollega, Tate-direktør Lars Nittve, har islendingen Gunnar Kvaran som leder Billedgalleriet nærkontakt med det våte element. Lille Lungegårdsvann ligger noen skrittlengder fra den lyse, stilrene bygningen til arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø, som plasserer den midt i festspillbyens hjerte. Den fontenesprutende «Smålongeren» blir nå også et vannspeil for en tett kvartett av kunstinstitusjoner i byen mellom de sju fjell.
  • Kommer man tilreisende med Fleslandruta til Buss-stasjonen eller togende med NSB, vil man snart se at den bildende kunstens hovedbaser - Bergen Billedgalleri, Rasmus Meyers Samlinger, Bergens Kunstforening og Stenersenmuseet - ligger på rad ved Lille Lungegårdsvanns venstre bredd.

Slik «Rive Gauche»-galleriene en gang gjorde Rue de Seine til et «must» for kunstinteresserte Paris-farere, vil promenadestripa Rasmus Meyers allé komme til å bli obligatorisk vandringsvei for den visuelle lystreise eller seriøse studietur til Vestlandets hovedstad.

  • Foreløpig er bare første etasje av Lysverkbygningen tatt i bruk. Likevel gir arealet for premiereutstillingen «Gamle Mestere - Norske Klassikere» et interessant innblikk i samlingens høydepunkter, fra 1300-tallets Taddeo di Bartolos forgylte bebudelsesscene til den asketiske koloritten i det kubistiske «Spillkortene» fra 1917 av George Braque. For øvrig var dette maleriet franskmannens første salg til et offentlig museum, som dessuten kan dokumentere at meksikanernes fremste muralmaler, Diego Rivera, også hadde ei interessant fortid som kubist.
  • Variasjon preger innholdet i institusjonene langs bergensernes «Venstre bredd», hvor museale tungvektere veksler med nye skudd fra samtidskunstens flora. De siste åras stigning i publikumstallene gir enda en grunn til framtidig optimisme for kunstbyen, selv når kapitlet om kulturhovedstaden blir historie.