Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bergensbølgen den blå

Ephemera laget et popalbum på Hurtigruta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HURTIGRUTA «MS NARVIK» la fra kai, Bergen-Kirkenes, Kirkenes-Bergen. Sjøfolkene hadde gjort et scoop: De hadde med seg tre unge jenter til å underholde. Christine Sandtorv (25), Inger Lise Størksen (24) og Jannicke Larsen (25) - Ephemera.

- Vi møtte så mange mennesker på enden av livet sitt, sier Inger Lise.

- De stilte seg opp der to ganger hver eneste kveld i 12 dager, 90-åringen fra Florida som reiste aleine også. De kom for å høre på oss. Båten vogget. Det var litt trist. Men det var fint, også. For vi var en liten familie. Og på natta satt vi på lugarene våre og tenkte og skrev. Da vi kom tilbake og talte opp, hadde vi nok sanger til et halvt album.

DU HUSKER KANSKJE IKKE EPHEMERA. De sang i tensingkor, skapte band i kjelleren til Nygård Kirke i Bergen og fikk kontrakt med mektige BMG. Men så...

- Vi var 17 og 18 år gamle, og var pushet på en platekontrakt. Vi visste ikke hva vi var med på. Ikke før vi ble voksne, et par år seinere. Vi valgte å bryte etter ett album. Det er en kjedelig historie. Det kom stunder hvor vi tenkte at denne musikkbransjen ikke var skapt for oss, sier Inger Lise.

Det gikk så trått med Ephemera at journalister begynte å spørre: «Er dere bare døgnfluer?»

- Det er ingenting som sier at døgnfluer ikke kan komme tilbake, svarte jentene.

DET SKJEDDE NOE med Ephemera i 1999. De trengte andres hjelp, som med så mange mennesker, til å finne ut av seg selv. Hjelpen kom fra en aksjemekler .

- Broren min, Petter, en fin, formell type, god på mål og planer, kom inn til oss en dag og sa «jeg nekter at dette skal være over.» Han sparket oss bak, sa at vi måtte ta oss sammen. Og så ble han manageren vår, og plutselig åpnet alt seg opp for oss, forteller Christine.

For på samme tid:

- Det kom et brev fra en anonym person, én som ville legge 100000 kroner på bordet for at vi kunne få råd til å spille inn et nytt album. Vi gråt av glede og booket studio.

En lørdag i mars i fjor kom jentene inn i Oslo Spektrum, stolte og rørte, litt overveldet også, nominerte til Spellemannprisen i kategorien beste popgruppe sammen med a-ha, Briskeby og M2M.

Og så kom japanerne på banen med stor hengivenhet.

- Vi hadde jo hørt om artister som skulle bygge slott i Japan før. Men så solgte vi 8000 eksemplarer på ei uke, de ringte fra Elle i Tokyo og vi føk inn på 28. plass på Love FM. Og nå er vi plutselig oversatt til japansk. Og her om dagen fikk vi mail fra en thailandsk artist som ville gjøre en av låtene våre på kinesisk. Jøss, vi er jo store i Asia.

OG EPHEMERA ER HER IGJEN NÅ. De er her med bossanova og gamle orgler og trist pop. Fra Hurtigruten. Og de har eget plateselskap, gudskjelov.

- Inger-Lise får lønn som heltidsansatt, og tar hånd om alt. Vi jobber helsa av oss, men vi har fått smaken på det. Nå vil vi også utvide plateselskapet til å oppdage andre artister, kvinnelige vel å merke. Vi vet hvordan det er i denne bransjen. Vi vet om frasene. «Vi sitter i et viktig møte, ring seinere»-frasene. Vi har god erfaring i å gjennomskue slikt.

Ephemeras tredje album, «Balloons and champagne», ble belønnet med terningkast 5 i Dagbladet denne uka.

Hele Norges coronakart