Berget som fødte en mus

En håndfull somaliere har måttet tåle en fire år lang gjennomkjøring i det norske rettssystemet fordi politi og påtalemyndighet ikke har villet tape ansikt. Deres synd var å sende mindre pengebeløp hjemme til sine nødstedte pårørende.

11. SEPTEMBER 2001 fløy to fly inn i hvert sitt tvillingtårn i en stor amerikansk by. Vel tre uker senere, den 5. oktober, gikk politiet i Oslo til aksjon og arresterte en håndfull somaliere. Foran øynene på sine barn, ektefeller og naboer ble de pågrepet i sine hjem, satt i arrest og varetektsfengslet i isolat, siktet for finansiering av terrorvirksomhet.Hva hadde de gjort? De jobbet for Badar Relief Organization, som bisto somaliere bosatt i Norge med å sende mindre pengebeløp til sine nødstilte pårørende i hjemlandet. Det kalles Hawalabank-systemet. Mange småbeløp sendes samlet via Dubai til hjemlandet, hvor pengene fordeles ut til dem som skal ha dem. Slikt foregår i stor skala blant somaliere og andre som vil sende noe av det de har til sine slektninger der hjemme.

HVA VAR politiaksjonens mål? Var den utløst av terroraksjonen 11. september? Var den et svar på oppfordringen fra USA om å gå til motaksjon mot all terror og dens finansieringskilder? Nylig ble den siste av disse sakene endelig avgjort. Dommen ble 10.000 kroner i bot, som ble ansett betalt gjennom utholdt varetektsfengsling. Ahmed, la oss kalle ham det, kunne sette strek for fire års gjennomkjøring i det norske rettsapparat.Hva hadde han gjort? Han hadde vikariert for en bekjent, tatt imot penger som var innsamlet av andre til en norsk bank og overført dem til kontorets Hawala-forbindelse i Dubai. Han hadde vært en håndtlanger og dermed bidratt til det han selv han mente var helt nødvendig og lovlig pengeformidling til Somalia.Han ble dømt for å ha overtrådt en nå opphevet forskrift om valutaregulering, der kapittel 4 hadde følgende ordlyd:«Det er forbudt for andre enn Norges Bank og valutabanker å drive ervervsmessig betalingsformidling med utlandet på vegne av allmennheten.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

AT HAN OG de andre somalierne hadde formidlet overføringene gjennom en av landets største valutabanker, og dermed i og for seg latt betalingene gå slik bestemmelsen foreskriver, hjalp ikke: Norske domstoler mente hjelpeorganisasjonens innsamlingsvirksomhet i seg selv var «ervervsmessig», og dermed et brudd på bestemmelsen. Det er et synspunkt som vel kan diskuteres.Uansett: Ahmed verken krevet eller mottok personlig noe som helst økonomisk vederlag for den bistand han ytet. Han bisto en humanitær virksomhet uten tanke på egen vinning. Hawalabank-systemet benyttes over hele verden og har antakelig eksistert i over hundre år. Mange muslimer er av samme oppfatning som Moses: «Du skal ikke kreve renter av dine landsmenn, verken av penger eller av mat eller av noe annet skal du ta renter. Av utlendinger kan du kreve renter, men ikke av din landsmann» (femte Mosebok kapittel 23 vers 19). Eller for å si det med Koranen: «O ye who believe! Fear Allah, and give up what remains of your demands for ursury, if ye are indeed believers» (Al-Baqarat 2 278). For rettroende, kristne eller muslimer, er kanskje en «valutabank» i bunn og grunn er et ugudelig foretagende.

I NORGE HAR Hawala eksistert i mange tiår og vært benyttet av nær sagt alle somaliere. Minst tre tusen mennesker har siste tiår sendt 100-200 dollar i måneden til Somalia. Et slikt beløp vil kunne holde liv i en familie på åtte personer. Hawala-systemene i Norge har antagelig medvirket til at omkring 25.000 somaliere har kunnet opprettholde livet.Betalingssystemet har vært brukt av både FN og Røde Kors, for det finnes ikke andre måter å sende penger til Somalia på. Landet har ikke fungerende banker. Siden krigen på begynnelsen av 1990-tallet har det ikke vært mulig å overføre penger til Somalia via bankvesenet.Somalia er verdens tredje fattigste land, et land i fullstendig oppløsning, uten statsstyre. Nød og kaos hersker, Somalia har intet offentlig helse- eller skoletilbud og selvfølgelig intet trygdesystem. Landet har tilnærmet ingen egen produksjon av varer. Arbeidsledigheten er på ca. 95 prosent. Befolkningen er helt avhengig av løpende pengeytelser fra utlandet, folk er nødt til å reise ut og finne arbeid for å kunne sende penger hjem. Somalias økonomi er «dollarisert» på grunn av en ukontrollert inflasjon av landets egen valuta. Dette har gjort betalingssystemer av den type Ahmed deltok i noen måneder i 1998/1999 til eneste utvei. De har i en viss grad avhjulpet en permanent nødssituasjon. Ahmed så sin medvirkning som en personlig, religiøs og moralsk plikt.

NÅ ER HAN en straffet mann. Han burde ha forstått at virksomheten han tok del i var ervervsmessig. Selve Hawalabanksystemet er altså ulovlig, har norske domstoler nå slått fast. Likefullt lever systemet videre i beste velgående, fortsatt sender somaliere penger hjem. De har intet valg og intet alternativ.Hvorfor grep politi og påtalemyndighet inn den 5. oktober 2001? Var det for å få slutt på Hawala, eller hadde det helt andre grunner? Kan det ha hatt med to fly i de to tårn å gjøre? Aktor i fengslingssaken var daværende førstestatsadvokat Erling Grimstad. I kjennelsen kan man lese hva han uttalte i forhørsretten: «Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at systemet for så vidt er kjent, og at det ikke er denne virksomheten i seg selv som er bakgrunnen for strafforfølgningen som nå er initiert - selv om virksomheten nok er ulovlig i forhold til visse formalbestemmelser om konsesjon til slik virksomhet. Det er gjort gjeldende at pengene mest sannsynlig stammer fra et straffbart forhold.»

DET VAR terrorfinansieringen man ville til livs. Siden måtte man motstrebende erkjenne at folk var kastet i fengsel som intet annet galt hadde gjort enn å sende penger hjem. Såvidt vites fant Økokrim intet som tyder på at dette systemet hadde finansiert noen terrorvirksomhet. Da kom de nevnte «formalbestemmelser» på bordet. Det er laget nok regler i vårt land til at en bestemmelse kan hentes frem når politiet har et ansikt å tape.Etter vårt syn burde somalierne vært frifunnet på grunn av nødrett, for «Tilstanden for innbyggerne i Somalia kan betraktes som en nødrettssituasjon», som det erkjennes i en av de dommer som er avsagt i disse sakene. Men retten kom til at det ikke var nødvendig med en nødrettshandling for å avverge faren, og konkluderte derfor med at de tiltalte ikke kunne bli straffri på grunn av nødrett. De kunne sendt penger hjem på annet vis. Mon det.Domstolene har liten innflytelse over hvilke saker påtalemyndigheten legger på deres bord. I disse sakene har retten slått fast at et såkalt formaldelikt er overtrådt, idømt milde straffer og føyd til noen litt mindre milde bebreidelser mot politiet for unødig brutal fremgangsmåte.Er det rettferdighet?Kronikk i morgen: Mette Newth om Ugandas barnesoldater.