PÅ GØLVET: Vi trenger sterke regissører som ikke lar seg diktere av Arne Berggrens helkommersielle føringer, skriver Eldar Einarson. Bildet viser Berggren (t.h.) sammen med skuespiller Kim Kolstad på settet til Hotel Cæsar.
Foto: Elisabeth Sperre Alnes
PÅ GØLVET: Vi trenger sterke regissører som ikke lar seg diktere av Arne Berggrens helkommersielle føringer, skriver Eldar Einarson. Bildet viser Berggren (t.h.) sammen med skuespiller Kim Kolstad på settet til Hotel Cæsar. Foto: Elisabeth Sperre AlnesVis mer

Berggren skyter fra navlen

Skylappene vokser proporsjonalt med Arne Berggrens suksess som effektiv seriesnekker i TV.

«Se hvor flink jeg er»-kronikken til Arne Berggren i Dagbladet 22. november, hvor han inviterer spillefilmregissørene Pål Sletaune og Hans Petter Moland til å legge av seg primadonnanykkene og ta seg jobb på «gølvet» i TV for å lære av ham, er sikkert godt ment, men avslører en mann hvor skylappene vokser proporsjonalt med hans suksess som effektiv seriesnekker i TV.

HAN KALLER innspillet sitt «La oss komme videre» men overskriften blir hengende i luften fordi han konsekvent bruker spalteplassen til å fremheve sin egen fortreffelighet. Han har forhørt seg i bransjen og hentet mot til å påstå at Sletaune og Moland er drevet av et «voldsomt pissatrengt ego» og at det er få som tror at de to har erfaring nok til å lage TV-drama. Men hvorfor denne tiraden om at de ikke har kunnskaper nok til å regissere serier av typen Hotel Cæsar hvis de ikke er interessert i det? Mener ikke Moland at NRK Drama burde legges ned? Hvorfor skulle han være interessert i å delta i et opplegg som ikke passer ham? Hvor er logikken, og hva mener Berggren med «La oss komme oss videre»? Det hadde vært interessant å få vite mer om.

SHOWRUNNER-begrepet som Berggren har blitt så forelsket i er ikke noe annet enn en TV-tilpassing av auteurbegrepet innen filmen. Begrepet reflekterer regissørens personlige kreative visjon og brukes gjerne som betegnelse på regissører som både skriver manus og regisserer. Begrepet kan også brukes på en forfatter som blir stående ved roret gjennom en hel TV-serie-produksjon, og som selv velger regissører og skuespillere. Showrunner betyr altså «tilpasningsdyktig auteur» på moderne TV-språk. At forfatterrollen på denne måten oppgraderes i fjernsynsserier er en fin utvikling, og at konsepetet nå synes å få fotfeste i NRK Drama er bra, men vi trenger også sterke filmregissører av typen som Berggren går til angrep på.

HAN SIER I sin kronikk: «Man må bare ikke forveksle showrunner med den mer pompøse og romantiske alpeluemystikken sterke regissører gjerne iscensetter seg selv i.» Dette vitner om liten forståelse for at vi også trenger å legge til rette for å få frem noen sterke regissører som ikke lar seg diktere av Berggrens helkommersielle føringer. Når det gjelder spillefilm burde «auteurmodellen» også styrkes, men da med fokus på integritet, kunstnerisk kvalitet og nyskaping. Både Filmskolen og Norsk Filminstitutt burde fokusere mer på nettopp auteurtradisjonen og legge bedre til rette for visjonære forfatterregissører av typen Lars von Trier (som også har produsert en strålende dramaserie), og som Berggren sikkert gjerne vil ha ned på «gølvet» for å lære ham hvordan man inngår kompromisser i rasende fart .

Følg oss på Twitter