Bergmans bekjennelser

Ingmar Bergman forsto ikke hva som skjedde, han var så ung.

Knut Hamsun skjønte ikke hva som foregikk, han var så gammel.

Begge var tilhengere av Hitler og nazismen i en periode av sitt liv og for begges vedkommende er alderen pekt på som forklaring og unnskyldning.

Merkelig nok synes det å være en fase i begynnelsen av livet og en på slutten hvor det gis absolusjon for ideologiske feilskjær. Når Ingmar Bergman nå forteller om sin forelskelse i nazismen før krigen, begrunner han det bl.a. med sin ungdom. Han var under 20 år, var politisk ubefestet, naiv og lot seg imponere av tyskernes idealisme.

  • Knut Hamsun var gammel da han lot seg imponere. Forfatteren var over 80 år i 1940, han elsket tysk kultur og trodde det beste om nazismen. I «Paa gjengrodde Stier» forsøkte han å forklare sin opptreden under krigen. Hamsun var ingen forstyrret olding, og han ble idømt en stor bot, men han var gammel.
  • Lyrikeren Rolf Jacobsen var i en annen fase av livet da nazismen meldte seg. Han trengte jobb. Jacobsen ble en lidenskapsløs redaktør som skrev nazivennlige ledere. Men han var ikke i noen uskyldens alder og fikk dermed unngjelde for sitt svik i mange tunge etterkrigsår.
  • - Ingmar Bergman forteller om sitt svermeri for nazismen i en bok som sterkt bestrider Sveriges nøytralitet under krigen. Kanskje vil han bekjenne eller rett og slett kaste litt lys over en bit svensk historie. For det gjør han, der han forteller om faren som befant seg ytterste høyre fløy og hatet bolsjeviker.
  • Må vi så se alle Bergmans filmer om igjen, med vissheten om hans nazistiske ungdomsvermeri i hodet? Selvsagt ikke. Men hans bekjennelse setter filmene hans i noe mer skarpt relieff. Bergman må ha opplevd et kraftig selvoppgjør da sannheten om nazismen gikk opp for ham. Slike oppgjør er det da også mange av i hans kunst.
  • Mest tankevekkende er Bergmans uttalelser i forhold til hva man egentlig forstår og vil forstå av sin samtid. Han var i Tyskland i 1936 og så bare gode sider ved Hitlers rike. Entusiasme og framskritt. På dette tidspunkt hadde liberale, radikale og humanister over hele Europa tatt til orde mot nazismen. Advarslene mot Hitler ble tunge og tydelige, men det var altså mulig å se verden slik man ønsket å se den. Ingmar Bergman var ikke alene om det.