Bergs beste

Vaskesedler bør vanligvis svelges med en klype salt. Men denne gangen eter vi rått forlagets påstand om at «Nede fortelling» er det beste Øyvind Berg har gitt ut til nå.

Les utdrag fra «Nede fortelling».

Her spiller Berg på et stort register av uttrykksmidler - fra rå lavstil til øm patos, fra rødglødende indignasjon til uhøytidelig klovneri. Selv om spasmakeren heller ikke fornekter seg denne gangen, kjører Berg med strammere tøyler her enn i tidligere samlinger. Det er vi tjent med.

Ikke alle diktene er storartede (det er flere som sier meg temmelig lite), men noen er det, og det er mange nok til at vi trygt kan spå at «Nede fortelling» vil bli stående som en av årets fremste diktsamlinger.

Freske fraspark

Vi skal la det der med smak og behag ligge. Men som de fleste vil vite, er ikke Berg de sarte lyrikkvenners mann. Til det er han for grov i kjeften og for respektløs i sin omgang med poesiens blå blomster. Dessuten formulerer han seg på et muntlig, radikalt bokmål med mange dialektale innslag, og det skal man jo helst være en Prøysen for å få tilgivelse for. Bergs freske fraspark må imidlertid ikke forlede noen til å tro at han ikke vet hva han foretar seg.

«Dikt i vers og på prosa» er bokas undertittel. Det er i alt 54 av slagsen (hver på én side, fylt mer eller mindre opp, der tittelen på effektfullt vis er satt nederst), og prosadiktene klinger jevnt over like bra som de som er satt opp strofisk. Til disse hører det metapoetiske innledningsdiktet der Berg etablerer et ståsted han kan tale politisk fra: «[...] det kan gå grenseløst galt/når de som tar ordet blir dømt/ikke for noe de gjorde, men for/hvordan de ordla seg/i denne verden/hvor boltreplassen ruver høyt/over forstanden.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fruktbare prøver

Rene ord for pengene? Ja, men også dulgte beskjeder fra et polito-poetisk smelteverk der uvante legeringer stiller vår observasjonsevne på fruktbare prøver, som i «Lovende nøtt», tilegnet Fløgstad, der dikteren krever «at samtlige kurser på Børsen må dumpes/ i havet som puster inn mot polene/og ånder ut i tropene, i ett/synoptisk pust og sirkulære/med påbud om å rolig skylle ned/alt det overflødige.» Og sinnrikt, ampert og ekskluderende erklæres alt for overflødig «som ikke gir krystall og klassekamp/hvor elskende i sum og ensomhet/trår den likvide dansen inntil døden/forener oss i ord som splitter disse».

Poetisk sprengstoff

I «Nede fortelling» boltrer Berg seg i ordspill, liknelser og metaforer som aldri før.

Den seksuelle metaforikken er like saftig som de religiøse allusjonene er skarpe i kantene. Et av de freskeste eksemplene på det første er «Ballade om et julebord i Skagerak» der boreplattformen liknes med «en snorkel/urtidsprinsessa puster i,/og svartånden hennes nører opp i menn/som kjøpslår om å suge henne/ingen kunne bunnmåle - ». Og slik gjenforteller Berg myten om nattverden: «Da Jesus kjeksa disiplene/var kjøttet hans LIVE,/men han anretta en symbolsk kjøttrett/og snudde opp/ned på tida.»

Jeg kunne fortsette å bringe skriftsteder fra disse bistre Berg-prekener, men nok er nok. Kjøp heller boka selv, og få syn for sagn. Den er liten av format og uanselig av utseende, men den rommer mer poetisk sprengstoff enn mang en antologi. Plass til et kjærlighetsdikt er det også, og der er tonen ganske annerledes inderlig, ja, det er faktisk en fin liten hverdagspreken i seg selv: Tid jeg knapt merkaså sindig du sprelte - og preget av fraværvikles jeg ut som ei nyantent luntetil du er hjemme og klar forå slokne i lag med énsom ikke ønsker segnoe annet i denne verden, hvordu har en mjuk og omskiftelig måteå være stivsinna på.