Bergs nye geberder

«Kjærlighetc.» heter Øyvind Bergs nye diktsamling. Med den ordlekne undertittelen «Byrder og geberder» faller det naturlig å spørre om uttalen. «Kjærlig hets» eller «kjærlighetcetera» i betydningen «kjærlighet og så videre»

- Kjærlighetcetera, svarer Øyvind Berg, med tidligtogpassasjerens uendelige tålmodighet. Det er boksesong, og Berg har forlatt sitt Lillehammer for det årlige lanseringsritualet i hovedstaden. Et knippe intervjuer, og vips! Publikum er varslet om at poeten, gjendikteren, Baktrupp-aktøren og Bragepris-vinneren er på farten igjen. Siden blir det jul og januarstille, men da vil noen hundre hoder ha nikket klokt og tenkt som så at «de som skriver at Øyvind Berg er vår mest interessante unge poet, de har nok et poeng. De har nok det. Montro, forresten, hvorfor han valgte kjærlighet som tema denne gang?»

- Dels fordi jeg følte et personlig behov for å skrive om kjærlighet. Det finnes en del følelsesmessig slagg i denne boka, svarer Øyvind Berg.

- Du har tatt tak i det mest omdiktede av alle temaer?

- Men samtidig et tema som moderne dikt har unngått ganske kraftig i etterkrigstida. Stort sett har den diktinga beveget seg i andre retninger, mot død og sorg eller det hverdagslige og enkle. Den store lidenskapen er blitt overlatt til popmusikken og filmen.

- Slagkraftige medier som har stjålet kjærligheten fra dikterne?

- Jeg tror det kan sees så enkelt. Men så har jo kjærlighet vært lyrikkens domene i flere tusen år, da.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Så mye er skrevet om kjærlighet, og du har gjendiktet mange poeter. Har dette gjort det vanskelig for deg å føle at det du kan bidra med er friskt og nytt?

- Ikke så lenge formuleringene er friske. Området har vært ordbelagt før, det er bare å lese Shakespeares sonetter, så har man kjærligheten i alle sine aspekter. Men i noe som tross alt er en gammelmodig språkdrakt i våre dager. For eksempel preger den seksuelle revolusjon noen av disse diktene. Mykle skrev «kjærligheten er en ensom ting», jeg skriver at «kjærligheten er en folksom affære»- det er jo den felles erfaring i våre dager. Så der beveger jeg temaet over i vår tid.

- Til pophelten Stephen Stills og hans oppsummering av en periode: «If you can't be with the one you love, love the one you're with»?

- Ja, men samtidig blir det litt tafatt, ikke sant? Det er jo ikke dét man skal gå etter. Det er tross alt ikke så mange man kan ha den store lidenskap for.

- Men man kan prøve? Dét har jo også vært et slags ideal?

- Man kan alltids prøve. Men det viser seg, gjennom prøving og feiling, at det er ikke er mange som får det til. «Kjærlighetc.» reflekterer dette, med egyptiske og kinesiske overbygninger som andre historiske referanser til temaet enn dem som vanligvis er framme.

- Leserne skal jobbe litt med diktene dine for å se at de handler om kjærlighet. Du skriver ikke akkurat streite kjærlighetsdikt?

- Det er der etcetera kommer inn i bildet. Men det ligger konkrete historier til grunn for disse diktene; folk jeg har møtt og som strir med sitt. Da er det ikke alltid kjærligheten er det mest åpenbare. Men jeg synes ikke at jeg problematiserer, jeg har forsøkt å skrive rett fram. Lyrikken bør være direkte og saklig, synes jeg.

- Nå kommer snart anmeldelsene, og du vil enda en gang få etiketter som eksempelvis «surrealist». Hva synes du om å bli satt litterær etikett på?

- Det er ikke noe jeg forholder meg mye til. Alt skal ha en etikett og det er greit nok. Jeg tåler det, selv om jeg ikke føler at frakken passer.

- Ville det være mulig å være forfatter uten å utgi noe?

- Ja, men det vil være veldig kjedelig. Det er ikke noe mål for meg, jeg er avhengig av å møte lesere, lese opp for folk, kjenne på reaksjonene, forsøke å formulere hvor jeg står i livet her og nå, og så se om det når fram til noen. Uten den kontakten ville jeg ikke vært interessert i å skrive, da hadde jeg heller stått på en teaterscene. - Diktet er ikke ferdig før det er formidlet?

- Nei. Og det er da jeg har gleden ved det, når diktet ligger der som et partitur og jeg kan lese det på forskjellige måter, alt etter hvilken sinnsstemning jeg er i og hva slags publikum jeg har, sier Øyvind Berg.