Berikende tilstand

Så er de her endelig, de blytungt forhåndsannonserte rapportene om «Rikets tilstand» på TV2. Som tittelen indikerer: rikets tilstand er ikke som vi tror. I går fikk vi servert skandaler på gullfat.

Ja, vi elsker dette landet. Men vi elsker også skandalene, når de en altfor sjelden gang er et faktum.

Det har stort sett bare ulmet i glørne hos NRKs «Brennpunkt» og «Dokument 2» rakk aldri å bli noe som helst. Men slapp av: «Rikets tilstand» er noe annet, noe mer. Noe frekkere. Noe mer rett på sak. Og noe langt mer respektløst.

Gårsdagens premiere var forbilledlig. I tv-sammenheng er Gerhard Helskog et journalistisk unikum. Mannen har tyngde nok til å få selv de mest paranoide konspirasjonsteorier til å materialisere seg som den naturligste ting i verden. Ikke fordi han er nøktern og objektiv, men nettopp fordi han har engasjement og nerve til å heve seg over den politisk korrekte distansen som altfor lenge har fått stå i fred som en mastodont blant de journalistiske dydene. Helskog er subjektiv med en nærmest ironisk snert på grensen mot det fandenivoldske når han innannonserer redaksjonens avsløringer. Her ligger både hans integritet og programmets troverdighet. Redaksjonen er originale nok til at de ikke nøyer seg med å følge «offeret», hvilket er et loslitt dokumentarisk grep. I går gikk de rett på sak og systemer, tilsynelatende uten å være på parti med noe annet enn selve avsløringen.

Dusteforbund og supperåd

«Rikets tilstand» hadde ikke uventet valgt å starte programserien med søkelys på rettssikkerheten. Morten Møller Wormdal hadde stukket hodet rett inn i løvens gap og kunne avsløre en praksis vi liker å tro at forekommer hyppigst i detektimen. Men også det norske politiet beskytter kriminelle og unnlater å forfølge dem rettslig fordi de er informanter i straffesaker. Den fryktinngytende torpedoen Jan Øyvind Kvalen, som på tv nærmest framsto som en parodisk figur fra «Åpen Post», har fått henlagt 19 anmeldelser - hvorav flere tilfeller av grov vold. Slikt liker vi ikke å tro om «Rikets tilstand», og saken seilte som bestilt inn på topp i TV2-nyhetene så snart skandalen var blåst.

Svein Torgersens dokumentar om hva som foregår, eller rettere sagt ikke foregår, i verdikommisjonen, ga et pinlig innsyn i en statlig blindtarm. Selv for dem av oss som lenge har mistenkt kommisjonen for å være et supperåd, ledet av en kledelig frelst suppegjøk. Slike avsløringer, det vil gamle Norge ha.