FORESLÅR HØYRE-POLITIKK: «NHO-sjef Bernander er tidligere nestleder i Høyre og har neppe behøvd å skifte grunnsyn for å lede idéproduksjonen i Norges største arbeidsgiverorganisasjon,» skriver kommentator Stein Aabø. Foto: Håkon Eikesdal
FORESLÅR HØYRE-POLITIKK: «NHO-sjef Bernander er tidligere nestleder i Høyre og har neppe behøvd å skifte grunnsyn for å lede idéproduksjonen i Norges største arbeidsgiverorganisasjon,» skriver kommentator Stein Aabø. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Bernanders bidrag

NHO kan tale der andre mumler. Årets konferanse er organisasjonens bidrag til et regimeskifte i Norge.

Norsk høyreside består som kjent av mer enn partiet Høyre, Frp og Venstre. Næringslivets hovedorganisasjon spiller på borgerlig side samme rolle som LO gjør på venstresida. Som LO driver NHO interessekamp. Næringslivets kvinner og menn vurderer samfunnsutviklingen fra en snevrere synsvinkel enn partiene og fra en annen synsvinkel enn sine ansatte. Fortsatt eksisterer motsetningen mellom arbeid og kapital. Den bejublede norske modellen hviler på gjensidig tillit og aksept mellom arbeidslivets to store parter. Bedriftseiere og ansatte tåler trynet på hverandre. De vil heller ha kompromisser enn blodige konflikter. Spesielt når Europa brenner. Men NHO-sjef John G. Bernander og LO-leder Roar Flåthen har hver sine politiske favoritter.

Lenge bidro NHO med direkte økonomisk støtte til Høyre. Nå skjer det mer indirekte. I går fikk alle abonnenter av Aftenposten og andre regionaviser et påkostet annonsebilag fra NHO som anbefaler viktige strukturendringer som igjen minner mistenkelig om Høyres politikk. I dag møtes hundrevis av toppledere fra næringsliv og politikk til en like påkostet konferanse i Operaen, med gode høyresaker på programmet.

Konferansen har godt ry på seg. Den har i over 20 år markert politikkens sesongstart i januar. Den setter viktige saker på dagsorden. Den samler representanter fra alle leirer og lar dem kretse rundt de samme spørsmål. Slik legger konferansen viktige premisser for samfunnsdebatten. Arrangøren lykkes som regel med å gjøre konferansen til et underholdende og suggererende show. Gjestene sitter i halvmørket og får nøye utplukkede deler av virkeligheten belyst på store skjermer til moderne, dundrende akkompagnement. «Dunk-dunk. NHO viser vei».

Artikkelen fortsetter under annonsen

NHO-sjef Bernander er tidligere nestleder i Høyre og har neppe behøvd å skifte grunnsyn for å lede idéproduksjonen i Norges største arbeidsgiverorganisasjon. Som sjef for over 21 000 medlemsbedrifter, med til sammen over en halv million ansatte, har han bakgrunn for egne meninger: Det som er godt for næringslivet og bedriftenes eiere, er godt for Norge.

Denne logikken er godt innarbeidet i alle politiske leire. Bekymringen for industriens konkurranseevne strekker seg langt inn i LO og i dagens rødgrønne regjering. Konfliktstoffet mellom høyre- og venstresida ligger i hvor kraftig fordelingen av goder og byrder skal være og hvordan samfunnet skal reguleres for å skape best mulige forhold. Skal det satses på mest mulig likeverdige forhold, eller på størst mulig verdiskapning? Og hvordan skal vi sikre at den kommer flest mulig til gode? I disse spørsmålene er det fortsatt uenighet mellom Kristin Halvorsen og Erna Solberg, og takk for det.

Der politikernes tale er ullen er Bernanders tale krystallklar. Han vil tvangssammenslå kommuner og konkurranseutsette mye av den offentlige tjenesteproduksjonen. I begge spørsmål vil de fleste Høyre-sympatisører nikke fornøyd. Også partiledelsen i Venstre og Frp. Blant regjeringspartiene vil meningene være delte om begge deler. Senterpartiet vokter over kommunestrukturen. LO og SV er garantistene for at færrest mulig oldemødre blir satt ut på anbud. Slik holder de pragmatiske høyresosialdemokrater i sjakk. Men Bernander slår nå bevisst inn en kile mellom dem.

Dersom Høyre, Frp og Venstre hadde hatt flertall på Stortinget, ville NHO fått gjennomslag for sitt syn på disse sakene. Alle vil ha en annen kommunestruktur. Og alle vil øke konkurranseutsettingen av offentlige velferdstjenester. Ingen av dem har forpliktet seg overfor LO. En annen ting er at en borgerlig regjering på NHO-ferd vil måtte forholde seg til LO. For enhver regjering vil 870 000 organiserte arbeidstakere være noe å bryne seg på.

Spørsmålet er om NHO, med sin kraftige insistering på mer høyrepolitikk, gjør Høyre-leder Erna Solberg en bjørnetjeneste. Hun trenger oppslutning fra store grupper over hele landet for å vinne valget. Men det kan bli vanskeligere hvis store folkegrupper får inntrykk av at det er menn med floss som heier dem inn i regjeringskontorene. Vil alle velgere med borgerlige sympatier at deres kommune skal kunne tvangssammenslås? Vil ansatte i offentlig tjenesteproduksjon like trusselen om å bli utkonkurrert? Og liker de bildene av den feststemte makteliten som danser under Operaens tak? Og hvorfor er John G. Bernander tydeligere enn Erna? Velgere er rare sånn.

Bernander er rar han også. Litt som Jens Stoltenberg. Han kan ikke forstå at noen kan være uenig i hans synspunkter. De bygger jo på den rene fornuft.