Bernarda Alba i vår tid

«BERNARDA ALBAS HUS»

er like aktuelt som på Federico Garcma Lorcas tid, ikke minst nå som kvinneundertrykkelse er et heftig tema i norsk media. Og «Bernarda Albas hus» kan uten videre plasseres i vår tids sammenheng. Den katolske enken kan gjerne spilles som muslimsk enke med hijab og strenge tilbedelsesregler om kyskhet og renhet. For når en konservativ moral kommer inn i et hus, kommer dobbeltmoralen og stivnede følelser med, og sprer en kjærlighetsløs atmosfære.

Til tross for at Lorca ble drept av fascister, ikke katolske fanatikere, har fascisme og fanatisme et felles kvinnefiendtlig grunnlag. Høyreekstremister og religiøse fundamentalister segregerer kvinnen fra samfunnets offentlighet, og tvinger henne til å spille den «naturlige» biologiske rollen som husmor og fødselsobjekt. Kvinnens rike er hjemmet. Der kan hun utøve sin tro og sine komplekser på de hun har makt over - hennes familie.

Nazistene viet Morsdagens feiring ekstra oppmerksomhet. De reklamerte for dagen med en plakat: En tegning av en pike som leker med en dukke, ved siden av en mor som bøyer seg for å gi bryst til sitt spedbarn. Tegningen er illustrert med en tekst som lyder slik: «I dag er det din dukke, i morgen er det din misjon.» Le Pen sier «Morens oppgave er å føde og oppdra barn hjemme istedenfor å invadere arbeidslivet.» Historisk har pavestolen ikke ønsket at kvinner skal ha oppgaver utenom husarbeid og barnefødsler. Og dette er det samme som islamistene sier: «Kvinnen er ikke moden av natur.» Khomeinis råd til regjeringsembetet: «Lær jentene husarbeid, oppdragelse av barn, og spar dem for matematikk, juss og naturvitenskap.» Fellesnevneren her er kvinnefobi: Høyreekstremister betrakter kvinnen som konkurrent til mannen. Islamistene betrakter henne som syndig vesen eller som «aure.» (Aure på arabisk betyr nakenhet, men også kjønnsorgan.)

SEMITTISKE RELIGIONER

- jødedommen, kristendommen og islam - har skapt en patriarkalsk sosial struktur som segregerer kvinnen og som i århundrer har utøvd forestillinger som sementerer hennes underdanighet. Strukturen er basert på hellige tekster som representerer «Sannheten». Kvinnen i religionene er årsaken til synden på grunn av Eva som forførte Adam til å spise fra treet i Edens hage. Til tross for at Kristi budskap relativt sett har vært rettferdig mot kvinnen, har Paulus' nedverdigende forestillinger vært et grunnlag for kristendommen. Koranen har frigjort kvinnen fra synd-ansvaret og sier at både Adam og Eva har spist samtidig fra treet. Likevel har tradisjonen tolket Koranen patriarkalsk og rotfestet Evas ansvar for arvesynden.

Av frykt for kvinnens seksualitet, har mannen fengslet henne til en underdanig posisjon. Samfunnets struktur er basert på troen på at den essensielle mindreverdigheten til kvinnen springer ut av hennes natur, og ikke er et produkt av historisk patriarkalsk praksis og tradisjonelle forestillinger. Den religiøse troen på «Sannheten» hypnotiserer kvinnen, slik at hun blir besatt av å følge den nedarvede moralen. Gjennom strenge verdier og regler kan hun beholde sin innerste Madonna og bli frelst og reddet fra Skjøgens skjebne. Derfor velger kvinner de undertrykkende forestillingene og opptrer som støttespillere til konservative religiøse strukturer. Men bruker de ikke fornuften når de velger?

JEG HADDE EN

samtale med en muslimsk kvinne som deltok i hijab-demonstrasjonen. Hun studerer ved universitetet, er opplyst og reflektert. Jeg kunne ikke forstå hvordan en slik kvinne kan velge hijab som symbol for segregering av sin selvstendighet og kropp. Hun svarte: «Det er nedfelt i Koranen!» Men det er også nedfelt i Koranen at kvinnens vitnemål svarer til halvdelen av mannens, og at hun arver halvdelen av hans kvote, og at hun blir steinet til døde hvis hun er utro, og ikke har rett til skilsmisse som mannen. Hun avbrøt meg skråsikkert: «Det står i shari'a (loven) som jeg tror på og aksepterer! Det er Gud som sier at jeg ikke er som mannen!» Jeg ble sjokkert over at en kvinne aksepterer sin mindreverdighet i Allahs navn. Det kan virke som om den optimistiske tesen som sier at folk opptrer som rasjonelle vesener og velger det som tjener deres interesser, ikke alltid er reell. I religiøse samfunn opptrer ikke folk utifra rasjonelle, men emosjonelle primitive instinkter. Hvordan våger disse kvinnene ellers å sympatisere med den fundamentalistiske diskursen som ser på dem som mindreverdige og mannens underdanige undersåtter? «Hvis din lille datter blir voksen og velger en norsk, kristen mann av kjærlighet, vil du akseptere at hun drepes i Iran eller Sudan eller Saudi-Arabia?» spurte jeg henne. «Det er Guds lov, ikke kjærlighetens lov som gjelder i islam!» Hun tok sin datter og snudde seg og gikk. En slik kjærlighetsløs, puritansk forestilling minner meg om morderen som drepte forfatteren og fritenkeren Faraj Fouda i Egypt. Dommeren spurte morderen: «Hvorfor myrdet du Faraj Fouda?» Morderen svarte: «Fordi han er sekulær!» Dommeren spurte: «Og hva betyr sekulær?» Morderen svarte: «Jeg vet ikke! Sjeik Omar Abdul Rahman gav meg fatwaen om å drepe. Han vet hva sekulær betyr!» Morderen var altså et stumt redskap i sjeikens hender. Da han ble dømt til døden, uttalte han: «Jeg dør med god samvittighet!» Hvilken kjærlighet har denne morderen til livet? Han har kjærlighet, men kun til døden.

DET SAMME GJELDER

for kvinnen som bærer hijab. Hun har arvet irrasjonell angst fra religionen og godtar selvvalgt slaveri som livsstil. Slaver som Abraham Lincoln frigjorde, refset sin frihet og valgte slaveri igjen. Slik forteller historien. Tunisias første president frigjorde kvinnene fra mannens tradisjonelle slaveri. I år 1956 forkastet disse kvinnene sin frihet og stemte mot hans parti. De ble fortalt at de nye lovene var vantro. Lovene ville få dem til å sulte fordi de ikke ville finne menn som aksepterte å gifte seg med dem. For menn giftet seg ikke med kvinner som de ikke kunne skille seg fra dersom de senere ville mislike dem. Lovene ville gjort dem til peppermøer. De kvinner som støtter konservative religiøse, undertrykkende livsformer, velger egentlig masochisme.

Marokkanske Kong Hassan II ble fortalt at iranske kvinner støttet Khomeini. Han kommenterte: «De svikter sitt kjønn.» Bernarda den katolske og Bernarda den muslimske har gjort det samme. Og begge vil oppleve samme skjebne: Et liv tomt for kjærlighet og varme.