HJEMKOMSTEN: Jarle Bernhoft fikk en hjertelig mottakelse på Sentrum scene torsdag kveld. Fredag kveld er han tilbake. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
HJEMKOMSTEN: Jarle Bernhoft fikk en hjertelig mottakelse på Sentrum scene torsdag kveld. Fredag kveld er han tilbake. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

Bernhoft er en god artist - og tekniker

Fyller Sentrum Scene i Oslo to kvelder.

KONSERT: La oss slå det fast med én gang: Jarle Bernhoft-Sjødin er en bedre og mer spennende artist live enn på plate.

Og - han har da også opparbeidet en unik posisjon som en elsket liveartist både her hjemme og etter hvert også i utlandet.

Enmannsband Særlig skyldes det at han - fortsatt - opptrer som et enmannsband, noe vi gjerne forbinder med avdankede dansebandmusikere på lokalet som leker seg med rytmeboksen på orgelet.

Bernhoft har dessuten imaget inne, og han har stemmeprakten. Han har «it», en greie.

Homecoming Han fylte Oslo Spektrum for et par år siden og han selger trolig ut også sin andre konsert på Sentrum Scene i kveld, fredag - før han reiser ut i Europa. Det er homecoming - for en som stakk med familien til New York med Statoil-millionen i lomma etter den massive suksessen her hjemme.

Og mottakelsen er hjertelig og varm. Det er lenge siden sist.

Men hvor hadde han vært uten teknikken som styrer så mye av konsertene? Hvor hadde han vært uten effektene?

Loops Bernhoft sitter alene på podiet, men er omgitt av digitale duppeditter - i tillegg til et par akustiske gitarer, en minigitar som ser ut som ei ukulele, men som har seks strenger og spilles som en el-gitar, og tangenter. Det går i looper, beatboxing og ferdiginnspilt musikk, mens Bernhoft sjøl spiller oppå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mekanisk Det er frapperende, men også litt mekanisk - og veldig teknisk.

Før ble dette sett på som «juks», nå er det hipt.

Men - det må sies at det får deg til å glemme at låtene egentlig ikke er så interessante. Flere av dem forekommer dessuten i lengste laget, kanskje fordi loops har det med å gjenta seg sjøl... Det kan bli noe ensformig.

Ut med effektene Som regel er det lag på lag, han bruker gitaren som tromme og han klapper mye med hendene.

Det ironiske i dette er at Bernhoft er aller best når han stenger av effektene og bare er seg sjøl - med en gitar med mye klang. Høyepunktet er en nydelig versjon av «Don't Let Me Go» fra årets album «Islander», mykt, vakkert og fint spilt.

Her kryper Bernhoft inn i sangen med hle seg.

Det er så enkelt at det er genialt.

Samtidig er det opplagt at en kveld med Bernhoft uten de nevnte effektene ville blitt en utfordring. Som visesanger har han  mye å gå på. 

«Stay With Me» Sårbart er det også. Teknikken svikter allerede etter åpningslåta «Wind You Up», og han må improvisere. Men det er uvisst hvor mye akkurat det betyr for resten av kvelden - som klokkes inn på 70 minutter.

ENMANNSBAND: Jarle Bernhoft jobber med musikere i studio, men trives fortsatt best aleine på scenen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
ENMANNSBAND: Jarle Bernhoft jobber med musikere i studio, men trives fortsatt best aleine på scenen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Men - den kan selvfølgelig ikke avsluttes uten «Stay With Me» - låta som ble døråpneren inn til det norske folk.

Enkel den også, men effektiv.

Han trenger nesten ikke synge sjøl, for denne kan Sentrum Scene.

Etter fredagens konsert på Sentrum Scene, drar Bernhoft på en lengre Europa-turné. I juni blir det konserter i Los Angeles og New York.