ALBUM: Tre år etter «Humanoid» hyller Jarle Bernhoft-Sjødin tvilen på sitt nye album. Pandemien utløste «et ras av kreativitet» og samarbeid med låtskriverpartnere som dyttet ham i nye retninger. Det har gjort ham godt - og resultert i det som må være hans beste album.

Flere låtskrivere

I likhet med forløperen er «Dancing On My Knees» en øvelse i myk soul med islett av funk og pop, men det er mer variert og lekent enn som så. Det gjelder også måten albumet er blitt til på. Bernhoft har jobbet med flere låtskrivere og produsenter og latt bandet The Fashion Bruises få hvile. I stedet spiller han med noen få unntak, som på «Solidarity Breaks» (2011), alle instrumentene sjøl på de ni sporene. Også stilmessig minner det nye albumet mer om det ti år gamle gjennombruddsalbumet enn om «Humanoid».

«Norges Prince»

Jeg er ikke den eneste som har omtalt Jarle Bernhoft som Norges svar på Prince, men han har etter eget utsagn ikke den samme sjøltilliten som den avdøde artisten med mange navn fra Minneapolis.