Berømmelsens pris

_|I framtida vil alle være berømte i et kvarter, sa Andy Warhol med mer enn ett sideblikk til fjernsynet.

I denne Tv-satiren, på sitt vis like kvass som Redfords «Quiz Show», er hovedpersonens filosofi: Du er ingenting før du har vært på TV.

En filosofi Suzanne (Nicole Kidman) utvikler og iversetter i sitt kjedelige ekteskap med Larry (Matt Dillon) i småbyen Little Hope(!), New Hapshire. Suzanne er en blond wasp (white, anglo-saxon, protestant) og Larry etnisk italiener, noe filmen ikke lar ligge ubrukt.

Værdame

Greie og ukompliserte Larry vil ha barn og drive farens kafe videre. Suzanne derimot, vil bli en åkalt TV-personlighet, og starter karrieren som værdame i lokal-TV. Det setter henne i stand til å lage en dokumetar om tre ordinære tenåringers liv i Little Hope, og de lar seg vikle inn i Suzannes dystre ambisjoner, med mord i kjølvannet.

Gus Van sant, kjent for bla. «Drugstore Cowboy» og «My Own Private Idaho» har utvilsomt laget sin mest elegante og morsomste film hittil. Morskapen kaller nok på ens eventuelle onde latter, men som satirer flest er filmen dypt moralsk på bunnen. Buck Henry, også på rollelisten, skrev manus etter en roman av Joyze Maynard.

Nær perfekt

Nicole Kidman er noe nær perfekt som Suzanne, et komisk monster, energisk enøyd og urokkelig i sin beslutsomhet bak sin solskinnsfasade. En barbiedokka med stålkanter: filmen faller ikke ett øyeblikk for fristelsen til å gjøre henne sympatisk eller «Menneskelig».

Suzannes krav på berømmelse rommer ingen høyre hensikt, det er bare narsisistisk dvs. sitt eget formål. Som sådan en utmerket variasjon over Andy Warhols utsagn.

Livsfarlig værdame: Matt Dillon og Nicole Kidman