DEBATT

Debatt: verdier

Berøringsangsten for å definere norske verdier må forsvinne

Men hvis verdiene må være uløselig knyttet til en kultur formet av etniske nordmenn, vil det være kjørt.

POLARISERING: Polarisering og «oss mot dem»-retorikk i politikken startet lenge før valget av Trump og brexit, skriver artikkelforfatter. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB Scanpix
POLARISERING: Polarisering og «oss mot dem»-retorikk i politikken startet lenge før valget av Trump og brexit, skriver artikkelforfatter. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Norge er verdens beste land å bo i, vi er lykkeligst og vi er rikest, ifølge internasjonale målinger. Den vanligste forklaringen er samfunnsmodellen vår og topplasseringene på et annet sett av internasjonale målinger:

Vi har stor tillit til hverandre, vi er likestilte, det er relativt små forskjeller mellom oss, vi tror på vitenskapen, vi har tillit til våre institusjoner. Vi har til og med tillit til tradisjonelle medier. Vi er annerledeslandet.

I verden der ute synker tilliten til demokratiske institusjoner nokså dramatisk. Troen på vitenskapen er svekket i opplysningstidens hjemmeområde. «Post-truth» er det nye trendbegrepet som beskriver en utvikling der alternative virkeligheter og identitetspolitikk motiverer stadig flere velgere.

Tilliten til medieplattformer på tvers av politiske skillelinjer fordufter. Forskjellene øker, og verdens liberale demokratier polariseres – ikke bare internt, men også geopolitisk. Stormaktene knives, og en internasjonal handelskrig er i gang.

Norge holder stadig stand som småstat og lite polarisert samfunn, men det norske tillitssamfunnet er ikke vaksinert. Det går ikke like fort hos oss, men retningen er den samme. Den såkalte SSB-saken viser at konsensus om nasjonens vitenskapelige faktagrunnlag ikke kan tas for gitt. Innvandring har gitt identitetspolitikken et tydelig ansikt, og spørsmålet om hva som skal til for å være norsk, virker også polariserende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer