ISLAM-DEBATT: Overivrig antirasisme undergraver muslimers ytringsfrihet, skriver Walid al-kubaisi. På bildet: Statsminister Erna Solberg på besøk i Islamic Cultural Centre sin moské ved Tøyenbekken. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
ISLAM-DEBATT: Overivrig antirasisme undergraver muslimers ytringsfrihet, skriver Walid al-kubaisi. På bildet: Statsminister Erna Solberg på besøk i Islamic Cultural Centre sin moské ved Tøyenbekken. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Berøringsangsten overfor islam

Jeg ønsker ikke at farlige stemmer skal få spillerom til å spre hatytringer, men en overivrig antirasisme bidrar til å undergrave ytringsfriheten. Også for muslimer.

Meninger

I Dagbladet 8. juli kritiserte masterstudent i pedagogikk, Mohamed Abdi, min kronikk i VG om debatten etter 22. juli. Mitt hovedbudskap var at demoniseringen av meningsmotstandere og stemplingen av dem som islamofober, er ødeleggende for ytringsfriheten og drepende for islam-debatten.

Abdi er sterkt uenig med meg og etterlyser bevis på demonisering. Ironisk nok bidrar han selv til å skaffe bevisene han etterlyser, blant annet gjennom måten han setter meg i bås med Pegidas tidligere leder, Max Hermansen. Han spør også om det er galt "å reagere mot utsagn hvor muslimer blir sammenliknet med skadedyr og utsagn som at muslimer ønsker å snikislamisere Norge". Alle som har fulgt meg gjennom 20 år i samfunnsdebatten, vet at min intensjon selvsagt ikke er å beskytte "stemmer som ønsker å skyte muslimene og ser på dem som skadedyr" mot kritikk. Og min agenda er selvsagt heller ikke å tale HRS?, document.nos ellers Fjordmans sak.

Hvorfor stiller Abdi likevel slike "kritiske spørsmål"?

Jeg oppfatter dem ikke som ærlige spørsmål, men som en måte å tillegge meg meninger jeg ikke har. Ett av spørsmålene lyder slik:

"Hvem er disse religionskritikere og innvandringskritikere som ble angrepet? Er det redaksjonen til nettstedet Document.no? Organisasjonen HRS? Eller er det kanskje konspirasjonsteoretikere som Peder Are Nøstvold Jensen?"

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er nettopp denne debattstilen jeg hadde i tankene når jeg skrev kronikken min. Som erfaren debattant er jeg vant med at noen tolker ting jeg skriver i verste mening eller prøver å diskreditere meg. Dette har jeg lært å leve med. Grunnen til at jeg likevel velger å reagere her, er fordi jeg ønsker ikke at folk skal bli skremt bort fra islam-debatten, og her tenker jeg spesielt på nye muslimske stemmer med liberale holdninger som vi sårt trenger i denne debatten.  
                                                                  
Jeg kjenner en lærer som heter Morten. For noen år siden ville han ta opp en diskusjon om islam og Koranen i klasserommet., men fikk klar beskjed fra sine overordnede om å ikke berøre islam. En dag kom Morten til kontoret mitt med et dyptfølt hjertesukk: "Vi lærere svikter vår oppgave overfor den nye muslimske generasjon."

Hans erfaring med pietistiske foreldre som tok Bibelen bokstavelig og prøvde å oppdra han deretter, gjør han ekstra engasjert i dette spørsmålet.

"Da vi leste at Gud stoppet solen på himmelen for at jødene skulle kunne fortsette å krige til de beseiret hedningene, fikk jeg kollisjon med det jeg lærte på skolen. Men jeg fikk støtte fra læreren, som fortalte meg at Bibelen må forstås historisk og ikke bokstavelig, for solen kan ikke stoppes — det er jorda som beveger seg."

En dag kom en muslimsk elev bort til Morten og spurte han:

"Er det riktig at i solnedgang går sola ned i et gjørmete vannhull?"

Morten forteller videre om den samtalen:

"Jeg lo. Nei. Det er tull. Hvem sier det? Han svarte meg: Det står i Koranen. Jeg spurte far, og han sa: Ja, riktig. Gud vet mer enn dem som underviser deg på skolen. Jeg sa til eleven: Din far har rett. For jeg kan ikke si noe som skader meg, min jobb, og hvor jeg ville framstå som islamhater og ikke respektere religionsfrihet. Jeg frykter dette debattklimaet som tvinger oss lærere til å svikte vår nye generasjon. De er alle våre barn, muslimske eller ikke-muslimske. Jeg er i en knipe. Dette skjer stadig."

Morten er en ærlig mann som ikke vil svikte våre barn. Han ønsker at muslimske elever får støtte fra skolen slik han selv fikk. Men berøringsangsten i forhold til islam representerer et hinder i denne forbindelse. Islamfobi-begrepet brukes dels for å beskytte islam mot kritikk, og dels for å beskytte muslimer mot rasisme. Det er ulike motiver bak brukere av begrepet. Men når islamofobibegrepet blir brukt til å stemple de som er bekymret over islams negative sider og ønsker å ta debatten, eller de interne varslere, så er dette først og fremst til skade for muslimene selv. Det er dette jeg reagerer mot.  

Det er prisverdig at Abdi ønsker å bekjempe rasisme og hat. Han ønsker ikke at farlige stemmer skal få spillerom for å spre hatytringer. Her er vi på linje. Men mitt poeng er at en overivrig antirasisme som maler med bred pensel bidrar til å undergrave ytringsfriheten. Også muslimenes ytringsfrihet. Det er ikke nok å bare ville godt. For godhet uten visdom kan gjøre mer skade enn nytte.