HONNØR: Jarle Andhøy og mannskapene har gjort Berserk til et navn som nevnes i samme åndedrett som Fram og Gjøa, skriver kronikkforfatteren.Foto: Wildvikings.com/NRK
HONNØR: Jarle Andhøy og mannskapene har gjort Berserk til et navn som nevnes i samme åndedrett som Fram og Gjøa, skriver kronikkforfatteren.Foto: Wildvikings.com/NRKVis mer

Berserk-gutta hadde Nansens mot og dødsforakt

De fortjener vår takk, og vår moralske og økonomiske støtte.

«BERSERK»-GUTTA har vekket til live viktige sider ved norsk identitet som har vært i ferd med å gå tapt i et land der folk ikke skal komme til skade, og aller helst ikke dø. Det er disse menneskene, snarere enn festkledde dignitærer, som i jubileumsåret representerer Fridtjof Nansens ånd.

Nansens ry som diplomat, forsker og humanist var tuftet på hans vanvittige prestasjoner i isødet. Og disse prestasjonene tok utgangspunkt i dristighet og dødsforakt - mot ekspertisens råd.

Fridtjof Nansens navn ble først kjent i Norge etter at han vinteren 1884 krysset Hardangervidda alene, bare i selskap med sin hund. Nansen hadde ikke sovepose, kompass eller telt. Provianten besto av en ost og litt flatbrød. Nansen trosset alle advarsler fra lokalbefolkningen da han la ut på sin spontant improviserte ferd, ja kort sagt brøt han samtlige av dagens fjellvettsregler unntatt den om å være i god form før man legger ut på tur.

Da Nansen fire år seinere forberedte sin Grønlandsferd, ekspedisjonen som mer enn noen annen begivenhet fikk fart på den norske selvstendighetstanken, var det umulig for ham å finne støtte i Norge. Tvert imot ble han skarpt advart mot foretaket av byråkrater og politikere som var redde for å tråkke Danmark og Sverige på tærne. Stortinget gadd ikke behandle Nansens søknad om økonomisk støtte. Ekspedisjonen ble til sist sponset av en dansk forretningsmann. (Nansens strategi for å krysse Grønland var å legge opp ruten slik at det bare fantes to alternativer: seier eller død. Han avskar bevisst sin egen retrettmulighet og la sitt eget og fem besetningsmedlemmers liv i potten.)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansens forsøk på å nå Nordpolen til fots under Fram-ferden i 1894, med påfølgende isbjørnslagsmål, kajakkseilas på åpent ishav og overvintring i en trang jordhule, er hinsides dumdristighet.

Nansens triumfer ble ervervet med syltynne marginer. Han ble den han ble fordi han til syvende og sist hadde på sin side det Roald Amundsen kalte Gud og ateisten Nansen kalte flaks.

Jarle Andhøy og alle mannskaper som gjennom årene har gjort «Berserk» til et navn som nevnes i samme åndedrett som Fram og Gjøa, fortjener vår honnør og respekt mer enn noensinne, nå når marginene i et kort, men fatalt øyeblikk ikke lenger var på den riktige siden. For nå kommer de krypende ut av treverket med et regelverk eller to i hånda, alle de som vil regulere tilværelsen fri for risiko, som vil fjerne fra bevisstheten ideen om å gå sine egne veier, tanken om å være et fritt individ på planeten og bare svare for evigheten.

Jeg regner med det nå skal statueres et eksempel av kaptein Andhøy, at han skal bøtelegges og saksøkes så det ikke levnes noen tvil om hvilken skjebne som venter den som ikke fyller ut riktig skjema og fromt ber om tillatelse til å ferdes i skaperverket.

Stakkars Fridtjof Nansen. I hans jubileumsår anskueliggjøres nådeløst hvordan nordmenn er falt tilbake fra de verdier han etablerte. Vi juler opp småjenter og ber vår ungdom sitte stille i båten med flytevest på mens de venter på å arve oljefondet.

«Berserk»- prosjektet vi har fulgt i vår komfort foran tv-skjermene, har gjort oss stolte. Mannskapene har framstått som legemliggjøringen av Nansens oppfordring til det norske folk om å komme seg opp av stolen og ut i det store eventyret som heter naturen.

De fortjener vår takk, og de fortjener så vel vår moralske som vår økonomiske støtte nå når middelmådigheten truer med ruin.

DRISTIG: Fridtjof Nansens ry som diplomat, forsker og humanist var tuftet på hans vanvittige prestasjoner i isødet, mener Thyvold.

Foto: Dagbladet
DRISTIG: Fridtjof Nansens ry som diplomat, forsker og humanist var tuftet på hans vanvittige prestasjoner i isødet, mener Thyvold. Foto: Dagbladet Vis mer