Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bertine underveis

På tross av magiske øyeblikk, sitter man igjen med en følelse av at «Beautiful So Far» er et vakkert mellomspill før Bertine Zetlitz virkelig slår til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først av alt: Bertine Zetlitz har kommet opp med årets beste popsingel så langt. Som andre nær perfekte poplåter fungerer «Adore Me» på flere plan. Den fanger deg umiddelbart med sitt salige, sjanglende og skjøre lykke-refereng, før den hvirvler deg ned i en malstrøm av lumrre dragninger, klaustrofobisk ubehag og lallende ulykke. Og du blir aldri, aldri lei den. Igjen og igjen, stadig nye nyanser i Tore Johanssons produksjon, stadig mer overstrømmende mangefasettert og kontant catchy.

Minimalistisk lyddesign

Også på resten av «Beautiful So Far» er det åpenbart at Bertine har gjort mye riktig. Ikke minst i valget av Cardigans-husprodusent Johansson som lyddesigner. For det er det han er her. Lydbildet er minimalistisk og poengtert, samtidig som det har en snirklende, assosiasjonsvekkende rikdom. Som helhet mangler imidlertid låtmaterialet på Beautiful bonitet til å bære et helt album. I mange av låtene klarer Zetlitz å skape den rette følelsen, uten at låtstrukturen er spennende nok. Sjeldnere enn man hadde håpet trer hun ut av rollen som flink og smart popjente, og lager musikk med virkelig substans og nerve.

Manisk følelse

Men her kommer unntakene: Hat-hiten «Uncomfortable» er farlig intens og hektende. Nesten som Tori Amos klarer Zetlitz å gi låta en helt manisk følelse etterhvert som drum n'bass-kompet skrur seg inn i mageregionen. «Lovers Do» er låta Sinead O'Connor har savnet i flere år, rytmisk jagende og melodisk intens som den er. Til slutt bare understreker det finslepne elektroniske lydbildet i tittellåta hvilken fantastisk dyktig produsent Tore Johansson er, men samtidig er låtas poetiske og betagende drag helt uavhengig av produksjonen. Akkurat det er Bertines fortjeneste.