Bertine vil bare ha det moro

- Jeg har mindre og mindre viktig å si.

Hvor er det blitt av den alvorstyngede, dypt seriøse og småpretensiøse popdivaen Bertine Zetlitz?

-  Jeg har sett meg selv på gamle opptak fra «Topp 20», og jeg er virkelig streng! sier Bertine Zetlitz til Dagbladet.

-  Men det er ikke så mange alternativer heller: enten må man være veldig flåsete, eller veldig alvorlig.

Det er langt fra noen alvorsprat, dette. Bertine Zetlitz ler høyt og smiler bredt, og forteller om løssluppen stemning og morsomme episoder fra den korte, men fruktbare innspillingen av fjerdealbumet «Rollerskating» sammen med den London-bosatte Fredrikstad-gutten Fredrik «Pleasure» Ball.

Stolt viser hun fram noen bilder og videosnutter fra innspillingen, for å illustrere hvor gøy det har vært.

Det kan høres også: den ferske singelen «Fake Your Beauty» og de andre sporene Dagbladet har hørt fra «Rollerskating», vitner om en selvsikker dame som slipper seg løs i et 80-tallsinspirert, men ikke overdrevent retro lydbilde. Selv en viss internasjonal kjendisfaktor er i boks: Brett Anderson fra Suede spiller gitar og rasler litt mer perkusjon på plata. Folk fra livebandet til Ed Harcourt også.

-  Men kall for all del ikke musikken for leken! Det er et ekkelt ord, fnyser Bertine Zetlitz.

Stenger alvoret ute

Spørsmålet blir selvsagt hvor den alvorlige, dypt seriøse og ikke så sjelden noe pretensiøse unge popartisten og forfatterspiren er blitt av.

-  Denne plata er det minst pretensiøse jeg har gjort. Det er stadig lettere å stenge alvoret ute, og i stedet hente det fram når det trengs. Det er kanskje et tegn på at man har blitt voksen, sier Bertine Zetlitz.

-  Jeg er ikke lenger så opptatt av å streke under hele tida. Jeg har mindre og mindre viktige ting å si. Det høres pompøst ut, men når jeg er mer avslappet, flyter kreativiteten bedre. Når det er sagt, så har vi ikke ledd oss i hjel i en måned, altså. Vi har laget album. Det er jo aldri snakk om bare fest og moro fra meg.

-  Er bildet av deg som seriøs, ambisiøs og flink Frogner-pike bare noe vi i pressen har funnet på?

-  Jeg ble veldig tidlig en sånn type. Det er ikke så negativt egentlig, og nå er det helt fett. Jeg er fornøyd med hvordan jeg har framstått. Jeg har alltid fått respekt for det jeg har holdt på med. Det kommer kanskje av at jeg alltid har vært veldig opptatt av innhold. Jeg synes det er viktig å ikke vase for mye rundt.

Til tross for et svært solid platesalg, har Bertine ennå ikke rykket opp i A-kjendisklassen. Hun fikk for eksempel gifte seg i fjor sommer, uten den helt store innblandingen fra pressen.

-  Ja, det ble nesten litt lite, fleiper hun.

-  Jeg har unngått å bli en Se og Hør-kjendis. Det er bra, og det har vært et bevisst valg å prøve å ikke bli det. Det er musikk jeg driver med.

Tredjeplata «Sweet Injections», som kom i februar 2003, ble Bertine Zetlitz's store gjennombruddsplate i Norge. Den har solgt i cirka 75 000 eksemplarer, og var et resultat av samarbeid med en rekke navngjetne produsenter med tilhold i London, blant annet Richard X og Howie B.

-  Sist var det en heseblesende prosess, hvor det føltes som om jeg laget tre album på én gang, sier Bertine nå.

Særlig ga samarbeidet i hjemmestudioet til Richard X mersmak - hun fant noe av den samme tilnærmingen til musikk hos Fredrik Ball.

-  Jeg vil treffe og jobbe med folk som er sultne. De andre produsentene var hyggelige de også, men de var matleie. En annen ting var at jeg var så opptatt av å få deres bekreftelse på at det jeg gjorde var bra. Det hører ikke hjemme i en innspillingsprosess, sier Bertine.

Tvillingsjel

I Fredrik Ball fant hun en musikalsk tvillingbror, en ung fyr som «er åpen for alt som folk digger».

-  Første gangen vi møttes, omfavnet ham meg! Og vi kjente hverandre ikke i det hele tatt. Så snakket vi lenge, og hadde «Kvitt eller Dobbelt» med Prince-spørsmål. 48 000-kronersspørsmålet var: «I hvilken video hoster han før han begynner å synge?»

Den gode tonen fortsatte i Fredriks studio i London.

-  Det tok én låt for å finne ut at dette ville bli bra. Jeg bestemte meg med én gang for at jeg ville lage plate med Fredrik, sier Bertine om det første besøket i Portobello Road-studioet.

-  Vi var umiddelbart enige om hva som funket og hva som ikke funket. Når noe var dårlig, begynte vi begge å le, forklarer hun.

Stolt av låtene

Så fornøyd er Bertine Zetlitz blitt med det ferdige resultatet at hun ikke nøler med å si:

-  Jeg har aldri skrevet så bra låter! Og det er fint med kombinasjonen av akustiske instrumenter og harde beats.

Og så ser hun fram til å ta med «Rollerskating»-materialet ut på tur. Om det blir med eller uten Pleasure (som har et svært anstendig liverykte), gjenstår å se.

-  Jeg gleder meg vanvittig til å bygge opp livepakka. Det er alltid spennende å gi folk et litt annet lydbilde live enn det er på plate. Faen, det er så lite angst for tida!

TVILLINGBROR: - I Fredrik Ball fant jeg en musikalsk tvillingbror.
BARE PRØVER: - De kaller instrumentet for «fish» på engelsk, det er et ekkelt folkemusikkaktig instrument. Det er ikke et fnugg av det på plata.
FAKE YOUR VOCALS: - Jeg tenker alltid på «We Are The World» hver gang jeg har på headset og synger i mikrofon. Dette bildet er arrangert!
SLADDERSJOKK: - Dette var midt under det verste Posh/Beckham-kjøret, og dette er et at de kjipeste sladderbladene. Sterk kost for en naiv, norsk ungpikesjel.
TRYNEFAKTOR: - Dette var et ledd i den kreative prosessen, et forsøk på å finne en musikalsk identitet. Disse bildene beviser bare hvor like jeg og Fredrik er.