Foto: Agnete Brun
Foto: Agnete BrunVis mer

Bertine Zetlitz har latt pretensjonene fare

Gjør som det passer henne på første norskspråklige plate.

ALBUM: Om tre korte år er det 20 år siden Bertine Zetlitz albumdebuterte. Det kvalifiserer til å kalle henne en semiveteran i norsk pop-bransje.  På midten av 2000-tallet var hun endog en av de mest toneangivende artistene vi hadde i feltet. Etter «Rollerskating» (2004) har det dog gått hakket mer trått for den feirede sangeren.

Men, det kan det fort bli en forandring på. Bertine er nemlig i finfin form på sitt nye, la oss driste oss til å kalle det comebackalbum. I likhet med Morten Abel sitt hamskifte tidligere i år, har Bertine også valgt å legge om til morsmålet. Og det funker som bare det. Det gir henne nesten et mer ungdommelig preg, all den tid mye av den beste urbanmusikken i dag blir fremført på norsk.

Nå er det ikke slik at Zetlitz har tatt på seg capen bak frem og siktet seg inn mot unge klubbere. «Tikamp» er på ingen måte et desperat forsøk på å være tjue år igjen, men det er en frihet og en lekenhet her som tar henne på en sjangermessig rundtur som føles både vital og tiltalende.

De største ytterpunktene finner man allerede i overgangen mellom de to første låtene. Førstesingelen, duetten med DumDum-Prepple, «Sett at vi sier det sånn», er en velrundet voksenpop-ballade som egner seg for mørke hyttekvelder, passe pompøst instrumentert og nesten andektig i fremførelsen. Finfin er den. Oppfølgeren tar skjeen i den andre hånden, «48 hunder» er smygende og stramt produsert elektropop. Smart og fengende, slik vi husker henne i velmaktsdagene.

Fiffige «Hoppetau» snuser på duvende Missy Elliot-beats, komplett med håndklapp og pulserende basslinjer. «Brukne spyd» er på den andre siden en gammelskole synthballade som isolert sett kan fremstå en tanke traust, men i sammenhengen er den med på å gi platen dynamisk og følelsesmessig dybde.

Mest av alt høres «Tikamp» ut som om Bertine Zetlitz har latt alle pretensjoner fare og gjort akkurat det hun har hatt lyst til å gjøre, uten å tenke så mye konsekvenser og hvilket segment hun skal snakke til. Slik blir det ofte ektefølt og finfin musikk av. Og det er mye av den her. 

Bertine Zetlitz har latt pretensjonene fare

Hun sier det best selv i «Faller sakte», «Jeg vet hver gang jeg smiler, så er jeg alltid blant de beste. Så kan jeg sove godt en annen kveld.»

Bertine kan både smile og sove godt.