LITT AV ET LIV: Bertolt Brecht var et multitalent med store deler av kloden som virkefelt. Han endte opp med sitt eget teater i Øst-Berlin, der han døde i 1956.
LITT AV ET LIV: Bertolt Brecht var et multitalent med store deler av kloden som virkefelt. Han endte opp med sitt eget teater i Øst-Berlin, der han døde i 1956.Vis mer

Bertolt Brecht settes opp på teatrene og feires i alle kanaler.

Alltid aktuell når verden er av ledd.

Verden er i krise, og et gammelt spøkelse gjør sin entre. Den tyske dikteren Bertolt Brecht (1898-1956) er plutselig på alles lepper.

Kledt i skinnjakke, snauklipt som en straffange, med runde stålbriller og en sigar i kjeften, full av forakt og ironi, kommunist til det siste, enten han jobbet i Hollywood, der han ble forfulgt for «antiamerikansk virksomhet» eller i Øst-Berlin, der han fikk Stalins fredspris. Venn og nabo av Charlie Chaplin i Santa Monica.

Brecht er en av historiens største fornyere av teaterkunsten og forfatter av låter som ble gjort populære av den uforlignelige kabaret-artisten Lotte Lenya (som spilte den skrekkinnjagende Rosa Klebb i James Bond-filmen «From Russia With Love»). Men også sanger som nådde vestlige hitlister med artister som Bobby Darin («Mack The Knife» fra «Tolvskillingsoperaen») og The Doors («Alabama Song» fra «Mahogany»).

Bertolt Brecht, som mente at den som velger å le, neppe kan ha hørt siste nytt. Men som samtidig skrev dikt og teaterstykker fylt med humor av det mest beske slaget.

Nå settes tre av hans best kjente stykker opp på norske scener, «Det gode mennesket fra Sezuan» på Det Norske Teatret, «Arturo Ui» på Trøndelag Teater og «Mor Courage og barna hennes» på Den Nationale Scene. 10 februar feirer Litteraturhuset i Oslo Brechts 114. fødselsdag under ledelse av Vigdis Hjorth og musikerne Tora Augestad og bandet Music for a While (det er fortsatt billetter igjen).

Det er ellers grunn til å merke seg at to av etterkrigstidas mest markante, norske forfattere er sterkt påvirket av Brecht, Georg Johannesen som lyriker og Jens Bjørneboe som dramatiker. Bjørneboe har dessuten skrevet en rekke essays om Brechts teaterkunst (utgitt i samlingen «Om Brecht», 1977) og brukt hans berømte verfremdungseffekt i flere av sine egne stykker (som også burde vært satt opp på norske scener. Hvorfor blir de ikke det?)

Bjørneboe kalte Brecht «et universalgeni», dessuten «en ypperlig propagandist og agitator». Å gjengi hans livshistorie mente Bjørneboe «ville være å skildre hele samtidshistorien gjennom de første seksti år av dette århundret».

Georg Johannesen minner i forordet til sin gjendiktning «100 dikt» (1968) at dikteren Brecht var mest fruktbar i åra 1933-1948, mens han var i landflyktighet i sju land til sammen. Brechts samlede dikt på tysk utgjør ni bind.

Både Bjørneboe og Johannesen er selvsagt representert i den mest omfattende Brecht-antologien som er utgitt i Norge, «Brecht på norsk» (Den norske lyrikklubben, 1999).

Dette utvalget bør øyeblikkelig utgis på ny. Boka er usedvanlig vakker, i et avlangt storformat og med et slående omslag av Liselotte Dick. Den er ikke å få tak i, verken i bokhandel eller på antikvariat. De gjendikterne som har vært i sving, forteller sitt om Brechts posisjon. De er i alfabetisk rekkefølge Kjell Askildsen, Jens Bjørneboe, Arnljot Eggen, Jon Fosse, Johann Grip, Henning Hagerup, Inger Hagerup, Olav H. Hauge, Paal-Helge Haugen, Georg Johannesen, Arild Linneberg og Halldis Moren Vesaas.

Du kan slå opp hvor som helst og finne et fyndord, ikke nødvendigvis upassende for vår epoke: «Sannelig, jeg lever i mørke tider!»