Beruset nattevandring i Oslo

Her er finalediktene.

(Dagbladet.no): Kjersti Bjørkmo har vært månedens poet to ganger tidligere, men vi må tilbake til januar 2002 for å finne sist gang - da med diktet «Utenfor sentrum».

Nå har hun to dikt i månedens finaleutvalg.

Også Asle kjører Audi, Jon K. og Ni-elsen er blant månedens finalister. Så gjenstår det å se hvem som blir månedens poet.

En natt for å begrave hester

En natt for nettopp dette: Å supe på seg et ansikt.

Og på veien hjem se at det går en rad

av parkerte biler langs hele Geitmyrsveien.

Nakkestøttene ligner mørke familier.

DOBBELFINALIST: Kjersti Bjørkmo er en av de fire framheva novemberpoetene. Foto: PRIVAT
DOBBELFINALIST: Kjersti Bjørkmo er en av de fire framheva novemberpoetene. Foto: PRIVAT Vis mer

Med strengheten til den som har ventet for lenge

bare sitter og sitter de. Og det er kaldt, og jeg har kledd meg

for en hel vinter, i en diger jakke.

Og ingen skal ta i meg.

Og ingen skal snø meg ned.

Av Kjersti Bjørkmo

Påstigning 22.58

Ellevte november skriver jeg et dikt

hvor savnet som dras over skinnene

med opplyste kupeer

er den bærende metaforen.

En uke senere tar jeg nordgående tog

og etter kort tid er konduktøren full.

Hun annonserer hver stasjon

som et høl med avstigning på venstre side.

Og: Allerede torsdag

og ingen har kommet seg hjem.

Ved Finse venter vi lenge på kryssende trafikk.

Vi åpner dørene. Jeg hopper ned i snøen

og utenfor vogna står kroppen på vid vegg

i mørket og vinden.

Toget nordfra passerer uten å bremse.

Ved hvert vindu er et menneske

bøyd over en roman, eller med pannen

mot glasset. Med ansiktet

i et lys så kunstig

at det ikke kan være annet

enn sant.

Av Kjersti Bjørkmo

Selvfølgelig

selvfølgelig

sier vi ingen ting

vi lar det bare passere

som rekker av hus

på begge sider av en gate

for ikke en gang lyset

vet sannheten om seg selv

før det treffer oss

Av Jon K.

Nokon

Nokon har vore her før

snudd steinar for oss

Byta bort skriftteikna

Løfta dagane på plass

Pusta liv i dokkene

Av Asle kjører Audi

Kveld i stua

Ei usynlig lomme av tiden

hadde snyltet varme

lenge nok

av et levende lår

i det høyre buksebeinet

til min kone

Hun sa ingen ting om det

men av kropsspråket

forsto jeg

at det var kveld

Av Ni-elsen