OVERJORDISK VAKKERT :  Harald Sohlbergs "Vinternatt i fjellene". Arbeidet med dette maleriet er spennende beskrevet i et nytt essay av Knut Dannevig utgitt på Antropos Forlag.
OVERJORDISK VAKKERT : Harald Sohlbergs "Vinternatt i fjellene". Arbeidet med dette maleriet er spennende beskrevet i et nytt essay av Knut Dannevig utgitt på Antropos Forlag.Vis mer

Besatt av lyset over fjellet

Denne gutteturen fra Oslo Vest ble 15 år etter til Norges mektigste maleri.

RONDANE (Dagbladet): I solskinnet på en svevende betongplattform rett ved hovedveien mot Folldal, går det ikke an å overse hvilket vakkert sted Harald Sohlberg fant for å utforske den norske fjellheimen. Selv kom han dit ganske tilfeldig på guttetur med velstående kamerater fra Oslos vestkant, og klarte egentlig aldri å rive seg løs.

Noen dager før påsken 1899 traff den da 29 år gamle maleren en bekjent, den langt eldre slottsforvalteren Hjalmar Wellhaven på Karl Johans gate, og hørte om en planlagt guttetur til Rondane. Vennekretsen var inspirert av Fridtjof Nansen og hadde som borgerskapet i hovedstaden midler til egne vågale ekspedisjoner. Nå skulle de ta toget til Koppang i Østerdalen, og så bruke ski og sleder for å komme inn i Rondane. Ville kanskje Harald være med?

SE SELV:  Magisk utkikkspunkt på riksvei 27 ved Atnsjøen. Det var her Harald Sohlberg frøs seg gjennom vinternettene for å få malt fram lyset over Rondane. Nå er stedet en attraksjon på en av Norges vakreste veistrekninger. FOTO:Espen Bratlie / Samfoto.
SE SELV: Magisk utkikkspunkt på riksvei 27 ved Atnsjøen. Det var her Harald Sohlberg frøs seg gjennom vinternettene for å få malt fram lyset over Rondane. Nå er stedet en attraksjon på en av Norges vakreste veistrekninger. FOTO:Espen Bratlie / Samfoto. Vis mer

DET ville han selv om pengene til slik luksus manglet. Harald Sohlbergs far, en velstående pelshandler fra Christiania, hadde gått konkurs, og Harald var forlengst kommet i den pengeknipa som skulle vare hele livet ut. Likevel ble det fjellekspedisjon, bestigning av Høgronden og mye moro før han en natt alene ble dratt mot lyset som lå over fjellene de akkurat hadde klatret. Fra da var Harald bergtatt. Dette lyset måtte han på et eller annet vis samle på lerretet.

Sohlberg skildret opplevelsen i et brev til en venn:

PUBLIKUMSMAGNET :  Som for hundre år siden trekker "Vinternatt i fjellene" publikum til seg. Her på fast plass i Nasjonalgalleriet i Oslo. FOTO: Knut Falch / SCANPIX.
PUBLIKUMSMAGNET : Som for hundre år siden trekker "Vinternatt i fjellene" publikum til seg. Her på fast plass i Nasjonalgalleriet i Oslo. FOTO: Knut Falch / SCANPIX. Vis mer

- Dess lenger jeg ble stående og betrakte motivet, dess mer fikk jeg følelsen av å være et ydmykt lite vesen i et endeløst univers. Dette skuet var det mest storslagne jeg noen gang har sett. Det var fylt av en sublim skjønnhet. En endeløs himmel strakte seg over de hvite konturene av den nordiske vinter. Myriader av stjerner gnistret. Det var som en messe i en veldig katedral.

ALT samme høst var han tilbake for å planlegge selve malingen. Den vinteren bodde Harald på en gård ved Atnsjøen, og brukte nettene med fullmåne til å male.

 ETTER VINTERSTORMEN: Harald Sohlberg bodde tre år i Røros. Maleriet henger i Nasjonalgalleriet, og ble viktig for bevaringen av Bergstaden.
ETTER VINTERSTORMEN: Harald Sohlberg bodde tre år i Røros. Maleriet henger i Nasjonalgalleriet, og ble viktig for bevaringen av Bergstaden. Vis mer

I starten byttet han posisjon som ble til stadig nye utkast. Så fant han rett plass, slet med frostskadde hender i kulda før han fikk et tyribål til å varme seg på og en parafinlampe så han kunne se hva han malte. I uke etter uke lette han etter det uttrykket som kunne gjenskape lyset.

LETINGEN tok 15 år. Allerede da det nesten ferdige bildet neste vår skulle flyttes fra gården til bygda nede ved Atnbroen litt lenger sør, kom det en overraskende regnbyge som blandet veistøv med det våte lerretet. Harald prøvde forsiktig å fjerne støvet ved hjelp av såpevann, men blandingen gjorde at noe av malingen rant i striper, og tvang ham til dels å begynne på nytt.

NATT :  Dette mesterverket ble også malt under den ganske fine tida i Røros. "Kirken laa som et skille mellom de levendes og dødes boliger, skrev Sohlberg om motivet. FOTO::Harald Flor/Dagbladet.
NATT : Dette mesterverket ble også malt under den ganske fine tida i Røros. "Kirken laa som et skille mellom de levendes og dødes boliger, skrev Sohlberg om motivet. FOTO::Harald Flor/Dagbladet. Vis mer

Samtidig var det slutt på pengene for Harald som da hadde hentet kona Lilly opp til Rondane for at de skulle bo sammen mens han fullførte maleriet. Det gjorde at de flyttet til Røros der det var lettere å få solgt kunst. Hans store kunstneriske utfordring «Vinternatt i fjellene» ble etterlatt oppe ved Atnbroen. Oppholdet i Røros ble til flere mesterverk og et endelig gjennombrudd, men i årevis måtte Harald Sohlberg i stadig pengeknipe nøye seg med å reise rundt som maler bare med de små skissene av det halvgjorte hovedbildet. Han hadde hverken ro eller råd til å gjøre ferdig det som nesten hundre år seinere skulle bli kåret til Norges nasjonalmaleri.

FØRST ved en tilfeldighet kom muligheten til å fullføre dette store kunstneriske kallet. Vinteren 1911 var selve maleriet fraktet til Christiania og stuet vekk i Sohlbergs hus. Selv satt han alene foran Rondane-motivet hver morgen som en fast, stille stund.

EN GOD KUNSTBY:  Røros ble viktig for Harald Sohlberg. Her bysten av ham i Kjerkegata. FOTO: Ole Chr. Thomassen/Dagbladet.
EN GOD KUNSTBY: Røros ble viktig for Harald Sohlberg. Her bysten av ham i Kjerkegata. FOTO: Ole Chr. Thomassen/Dagbladet. Vis mer

En kunstinteressert lege som var på sykebesøk hos Sohlbergs gutt synes det var stas å være hjemme hos en så kjent maler. Harald selv var bortreist, men legen ba Lilly vise ham rundt. Da fikk han se bildet og høre om pengevanskene som gjorde at det ennå ikke var ferdig. Han tilbød seg å betale overpris på to tusen kroner for et lite maleri med samme motiv for å gi Harald Sohlberg sjansen til å fullføre storverket sitt.

Likevel gikk det et par nye år og enda en tur til Rondane, før Harald Sohlberg presset seg til å levere bildet med alle sine endelige nyanser av blåfarger til jubileumsutstillingen i Christiania 1914. Her ble det en publikumsmagnet, og fikk året etter en gullmedalje på Verdensutstillingen i San Fransisco. For maleren selv var det kanskje et slags svar på det spesielle lysskjæret over fjellet han slet med å formidle.

EN BLOMSTERENG  NORDPÅ: Enda et resultat av oppholdet i Røros. Det er malt i 1905.
EN BLOMSTERENG NORDPÅ: Enda et resultat av oppholdet i Røros. Det er malt i 1905. Vis mer

- Dette ene maleriet vil være nok til at jeg kan være tilfreds med min livsoppgave. Ja, mindre er ikke denne oppgaven. Ser ingen det nu, så er jeg sikker på at senere tider vil se det, skrev han i arbeidsnotatene underveis, og fikk rett.

Men ikke særlig betalt.

KVELDSGLØD:  Nok et Sohlberg-maleri til å se på Nasjonalgalleriet i Oslo med de gjenkjennelige nøyaktige detaljene i forgrunnsmotivet.
KVELDSGLØD: Nok et Sohlberg-maleri til å se på Nasjonalgalleriet i Oslo med de gjenkjennelige nøyaktige detaljene i forgrunnsmotivet. Vis mer

Harald Sohlberg slet med å forsørge familien helt til han døde 66 år gammel i 1935. Da jobbet han og Lilly med å få i gang en pølsebod ved Vindern i Oslo for å skaffe seg penger nok til at han fortsatt kunne få male.

FOTNOTE: Knut Dannevig kom nylig med det svært leseverdige essayet "Vinternatt i fjellene" som gir en bredere forståelse av hvor hardt Harald Sohlberg strevde for å få fram det enestående maleriet sitt. Essayet er utgitt på Antropos Forlag.

MÅNESKINN:  Malt i 1909 etter at familen Sohlberg hadde flyttet fra Røros tilbake til Christiania.
MÅNESKINN: Malt i 1909 etter at familen Sohlberg hadde flyttet fra Røros tilbake til Christiania. Vis mer